Mitt Studérkammer

Som historiestudent er det lett å tilbringe mye tid i støvete biblioteker og arkiver, og selvom det er spennende er det også deilig å få litt skitt under neglene og oppleve historien fysisk mens man langsomt graver den fram fra jorda. Jeg befinner meg i naturskjønne Arkadia, sentralt på Peloponnes, nærmere bestemt i landsbyen Kerasitsa der jeg i en uke har bodd med fire Norske arkeologistudenter. Sammen med 15 danske studenter, en gruppe norske arkeologer, et par greske gravere og en Siciliansk arkeolog pirker forsiktig fram lagene av den den gamle greske bosetningen Tegea. Vår deltakelse i prosjektet er et praktisk arkeologisk feltkurs i regi av Universitetet i Oslo og Det Norske Insituttet i Athen.

I vår kjære landsby Kerasitsa er sentrum ikke noe særlig mer enn et kryss med en butikk, et gatekjøkken og noen restauranter. I blant suser et vogntog eller en buss forbi på vei nordover mot Athen, og fra bilvinduer hoier lokalbefolkningen vennlig til hverandre mens de passerer i sine innrøkte kjøretøy. På toppen av et lasteplan med årets hvitløksavling, som anført av en grønn traktor sneglet seg nedover hovedveien, så vi engang at det satt en fornøyd bonde med det som neppe var dagens første sigarett. Innehaveren av supermarkedet, som driver tilsyn med det lite brukte legesenteret der vi bor, troppet opp onsdag natt kl. 01 for å fortelle oss ett eller annet, men måtte dra tilbake med uforrettet sak da han, som de fleste andre grekere i Kerasitsa, bare snakket gresk. Men foruten disse rustikke arkadiske sjelene er Kerasitsa hjemsted for en av Hellas' mer sympatiske nasjonalhelter. Gregoris Lambrakis var anti-fascisten og fredselskeren som i kraft av å være parlamentsmedlem med politisk immunitet presterte å gå i et ulovlig demonstrasjonstog for fred, helt alene. Hans medmennesklighet og fredsbudskap inspirerte en hel nasjon, men gjorde naturligvis de greske fascistene så rasende sinte at de angrep og drepte Gregoris med klubber i 1963. Gregoris er Kerasitsas store sønn og det berømte bildet fra det ensomme demonstrasjonstoget er motivet for et Gregoris-monument i Kerasitsa sentrum.

Tegea nevnes allerede av Homer som part i Trojakrigen på den greske side og var viktig religiøst senter opp gjennom arkaisk og klassisk tid. Funnene som er gjort i Tegea kommer fra mange ulike perioder, men det er imidlertid et opphold i funnene mellom tidlig-bysantinsk tid og mellom-bysantinsk tid. Det vil si, mellom 600-700 ekr. og 1000-1100 har vi lite å gå på. Dette kan tyde på at byen ble forlatt men senere reetablert da Øst-Romerriket fikk en oppsving under Komnenos-dynastiet på 1000-tallet. Strukturene i Tegea er dermed både fra antikken og middelalderen, både hedensk og kristen tid. Her er et restene av et teater fra romersk keisertid med en "nyere" kirke på toppen hvis eldste deler er fra mellom-bysantinsk tid. Her er også spor av bymurer kanskje bygget av vesteuropeiske erobrere fra det fjerde korstog, her finnes restene av et tempel for den romerske keiserkulten, tempelet for Athena Alea fra klassisk gresk tid, gulvet og grunnmuren til en tidlig-bysantinsk basilika med store deler av gulvmosaikken inntakt.

For en bysantofil middelalderstudent som meg, som også har stor kjærlighet og interesse for de antikke middelhavssivilisasjoners historie og den klassiske tradisjonen og kulturen er Tegea/Nikli mekka. Den første uka har hovedsaklig bestått av rensing av fjorårets felt, så det kommer til å bli herlig å begynne med den faktiske gravningen på mandag.