Mitt Studérkammer

I disse piratebay-dager raser fildelingsdebatten. Fokuset ligger hovedsaklig på ulovlig deling av musikk og filmer og det er stort sett underholdningsbransjen i en eller annen form som forfølger piratene. Men jeg opplever at ett aspekt har forsvunnet litt, gratis kultur er bra men mye av virksomheten gjelder delig av faglig og litterært materiale. For å presisere deles det på fildelingsnettverkene tusenvis av lærebøker, romaner, instruksjonsbøker, lydbøker, forelesninger på lyd og video, språkkurs, diktsamlinger, hørespill osv. Fildeling tilgjengeliggjør kunnskap som til vanlig koster tusenvis av kroner. Gratis kunnskap er en av de virkelig store fordelene med fildeling og det finnes et vanvittig mangfold der ute. Mange trackere spesialiserer seg på deling av bøker og læremidler, men disse er for det meste lukkede nettverk som ikke tar inn nye brukere. De store trackerne har imidlertid også et godt utvalg og materiale som nok kan supplere pensumlitteratur fra de fleste fagfelt.

Her legger jeg ut noen lenker til forlag som har spesialisert seg på forelesninger i lyd og video og produsenter av språkkurs. Materiale fra disse er vanligvis tilgjengelig gjennom de store fildelingsnettverkene.

The Teaching Company
TTC et amerikansk firma som i sine forelesningsrekker kan skilte med amerikas beste foreleserne. De har spesialisert seg på 9 fagområder: Business & Economy, Fine Arts & Music, History - Ancient & Medieval, History - Modern, Literature & English Language, Philosophy & Intellectual History, Religion, Science & Mathematics og Social Sciences.

The Modern Scholar
TMS er en serie med forelesninger produsert av Recorded Books. De har et noe mindre utvalg enn TTC men dekker likevel ganske bredt og utvides stadig.

Pimsleur
Er en serie med standariserte språkkurs basert på Pimsleur language learning system. Store språk og vesteuropeiske språk er som regel prioritert med mange leksjoner (60-100 stk. a 30 min.), mens de mindre språkene har færre leksjoner (10-30 stk.) Men utvalget er svært stort. Språkene de underviser i er følgende: Albanian, Eastern and Egyptian Arabic, Eastern and Western Armenian, Cantonese Chinese, Mandarin Chinese, Czech, Danish, Dutch, Farsi, French, German, Greek, Haitian Creole, Hebrew, Hindi, Hungarian, Indonesian, Irish, Italian, Japanese, Korean, Lithuanian, Norwegian, Ojibwe, Polish, Brazilian Portuguese, Continental Portuguese, Romanian, Russian, Spanish, Swahili, Swedish, Swiss German, Tagalog, Thai, Twi, Vietnamese.

Michel Thomas
Var en polsk-amerikansk lingvist og språklærer. Kursene hans fokuserer hovedsaklig på vesteuropeiske språk.

Rosetta Stone
Er et læringsverktøy for Windows og Mac som opererer med språklæring uten oversettelse. Læringen foregår utelukkende gjennom lyd-tekst-bilde-assosiasjon i det språket du vil lære. Det begynner med relativt enkle ord og utvikler seg til mer avanserte setninger. Språkene du kan lære er: Arabic, Chinese (Mandarin), Danish, Dutch, English (British), English (American), French, German, Greek, Hebrew, Hindi, Indonesian, Irish, Italian, Japanese, Korean, Latin, Pashto, Persian (Farsi), Polish, Portuguese (Brazil), Russian, Spanish (Latin America), Spanish (Spain), Swahili, Swedish, Tagalog (Filipino), Thai, Turkish, Vietnamese and Welsh.

Gratis lovlige bøker og læringsmidler er tilgjengelig mange steder på nettet. Mange bøker er så gamle at de ikke lenger er beskyttet av opphavsretten og er i det som amerikansk jusspråk kalles "Public Domain." Mange amerikanske universiteter legger også ut opptak av forelesninger for allmenn nedlastning. Her følger noen linker.

Public Domain-sider:
Librivox - innlesing av lydbøker, hovedsaklig på engelsk. Drevet av frivillige.
Project Gutenberg - Frivillig prosjekt, men med e-bøker som hovedfokus. Kanskje de største på gratis, lovlig litteratur.
Project Runeberg - Public Domain-side med skandinaviske bøker som hovedfokus.

Universitetsforelesninger som webcast:
The Do It Yourself Scholar - En blogg med lenker til åpne webcast fra amerikanske universiteter.
University of California Berkely Webcast - Relativt stort utvalg.
Itunes U - Samler forelesninger fra mange av de beste Universitetene i verden: Oxford, Cambridge og Stanford, MIT og Yale.

Ellers
Textbook torrents - Den tidligere torrent-trackeren har nå lagt ut en lenkeliste med mange lovlige alternativer til ulovlig fildeling.

Lagt inn av Peter kl. 09:07 | 0 kommentarer  
Etiketter: fildeling, kunnskap, læring

Her er en setning til. Fra Monty Pythons Flying Circus, denne gang.

Which great opponent of cartesian dualism resist the reduction of psychological phenomena to a physical state and insists there is no point of contact between the extended and the unextended?

For intresserte, svaret er Henri Bergson.

Lagt inn av Peter kl. 13:41 | 1 kommentarer  
Etiketter: oransje skrivebok, uforståelig

Hei. Jeg skriver dette som svarinnlegg til Virrvarrs innlegg om Jesus-mytenes hedenske opphav: "Skeptikerskolen: Jesus, en mytisk rip-off" Dette var til å begynne med ment som en kommentar til innlegget men ble til sist så langt at jeg fullførte det her.

Religion er spennende. Ideene Virrvarr skriver om kommer fra bøker som "The Jesus Mysteries" og "The Christ Conspiracy: The Greatest Story Ever Sold" Jeg kjenner ikke noe særlig til verken den ene eller den andre av dem, men jeg synes de lukter mer av sensasjonalisme, DaVinci-koden og pseudovitenskap enn ordentlig historieforskning. På den annen side virker det jo logisk at den Jesus-myten vi kjenner til idag er et resultat av en slags religiøs synkretisme - en sammensmeltning mellom den jødiske messiasforventning og de greske og egyptiske helte og gudefortellingene. Jødene ønsket seg en frelser og grekerne hadde mange å velge mellom. Men betyr dette at Jesus som historisk person ikke fantes?

Jeg diskuterer mer enn gjerne den historiske Jesus og jeg mener det er en naturlig tematisk sammenheng mellom kristendommens mytiske forfedre og Jesus historiske person. Historienerder og andre interesserte som ikke har sluttet å lese ennå kan lese mer om de vanligste kriterier for evangeligsk historieforskning her: http://en.wikipedia.org/wiki/Historicity_of_Jesus Vel, en ting er altså hvorvidt Jesus fantes eller ikke noe annet er hvorvidt kulten og myten Jesus er en slags arvtager etter andre hedenske guder fra middelhavsområdet. Mange teologer tilbakeviser nemlig disse likhetene mellom diverse guder og Jesus - vi vet blant annet ytterst lite om Mithrakulten fra samtidige kilder. Jeg vil gjerne sjekke ut den litteraturen som Virrvarr refererer til og som bekrefter påstandene om de forskjellige gudene som nevnes i det Revolusjonære Roteloftet. Jeg har skannet nettet etter flere kilder men finner som regel påstander uten kildehenvisning.

Men det er ikke bare hedenske guder som har tilforlatelig store likheter med den Jesus-myten vi kjenner idag. Det finnes også en annen (tilsynelatende) historisk person, som opererer sånn noenlunde samtidig med Jesus av Nazareth, nemlig Apollonius av Tyana (40? evt.- ca. 120) Appollonius var en gresk, hedensk, Pythagoreisk filosof, men i følge fortellingene var hans far Gud (Protevs) og hans mor menneske. Han gjennomførte mange mirakler, helbredet syke og blinde. Han døde og sto opp igjen, vandret litt omkring før han oppsteg til himmelen hvor han sitter ved sin fars side. Nå kommer flesteparten av disse opplysningene fra én enkelt kilde forfattet av én person - Philostrat. Det tynne kildegrunnlaget er en svakhet her, men dersom skriftene om Appollonius basert på muntlige historier kan det tenkes at det har skjedd en viss sammenblanding her når muntlige overleveringer vandrer mellom kulturer og språk. Kanskje har Appollonius også påvirket utviklingen av den tidlige kristendommen. En annen løsning er det omvendte - at Philostrat med vilje har skrevet inn likhetene til Jesus og kristendommen. Hvis informasjonen flyter så fritt og det er lett å stjele ideer kan selvfølgelig også kristne evangelister også la seg påvirke til å stjele litt her og der for å bygge en levedyktig religion. Det er ikke urealistisk.

Det er ytterst sparsomt med kilder om Jesus annet enn NT (det Nye Teastamentet). Romerske historikere referer i stor grad til kristne som fenomen heller enn Jesus som historisk person og i den grad de refererer til Jesus er det vel formodentlig de kristne selv opplysningene kommer fra. Samtidige jødiske referanser til Jesus er også sparsommelige. Flavius Josephus (ca. 37-100 evt.) var en jødisk romer som ikke nevner Jesus i sitt hovedverk - men i en høyst omdiskutert kilde "Testimonium Flavianum" omtaler Jesus overraskende direkte. Mange mener at kilden er en senere forfalskning. Talmud Sanhedrin 43a er en annen jødisk kilde som omtaler en "Yeshu" som blir henrettet på grunn av trolldom og kjetteri - men dette gjør ikke nødvendigvis forfatterne bak NT mer troverdige. Det virker imidlertid sansynlig at det fantes en religiøs lærer ved navn Yeshu som ble henrettet på grunn av sin lære. Men fordi handlingene denne Yeshu tillegges i NT, har et (angivelig) mye eldre opphav enn Yeshu selv vil jeg ikke si at vi har nok historisk belegg for å si at Yeshu i Talmud er den samme personen som i NT. Forutsetningen er at opplysningnene om de andre gudene, heltene og frelserne kan bekreftes. Likevel er det klart at det fantes en stor og gammel tradisjon for å dyrke helter og frelsere både i Israel, Hellas, Egypt og Romerriket, uavhengig om alle opplysningene om de forskjellige gudene i virrvarrs innlegg stemmer. Det er nemlig ikke relevant om alle historiene ligner, nettopp på grunn av det utallet helte- og frelser-sekter som fantes. Jeg mener kristendommen og Jesus må sees på som en del av denne religiøse tradisjonen og ikke noe nytt i seg selv. Det er imidlertid mange spørsmål som gjenstår å besvare.

• Hva vet vi om gudene Jesus angivelig slekter på - og hvordan vet vi det?
  
• Hvordan skal vi tilnærme oss problemet med den historiske Jesus og studiet av NT? Er den kriteriebaserte tilnærmingen streng nok for å avdekke god nok kunnskap om emnet eller bør vi være mindre strenge når vi forsker på autensiteten av NT og fortellingene om Jesus.
• Hvis vi skal bruke den kriteriebaserte tilnærmingen, hvor stor vekt skal vi legge på evangelistenes agenda?
• I hvor stor grad kan vi stole på påstandene fra "Testimonium Flavianum"?
• Hvorfor ble kristendommen den dominerende av disse sektene og til slutt den eneste lovlige religionen i Europa i over 1000 år?
  

• Historical Jesus (Forelesningsrekke på lyd, kan lastes ned som Torrent) Dette er den vanlige teologisk-historiske tilnærmingen til den historiske Jesus
• The Life of Appollonius Originalverket av Philostrat i oversettelse.
• Historicity of Jesus (Wikipedia) En gjennomgang av de kilder vi har for Jesu eksistens, samt de vanligste kriteriene for forskning på autensitet.
  
• Why Jesus Didn't exist En kritisk gjennomgang av de samme kildene med utgangspunkt i teorien om Jesus-myten - dvs. at det ikke fantes noen historisk Jesus.
  

Lagt inn av Peter kl. 17:49 | 0 kommentarer  
Etiketter: antikken, Appollonius, Jesus, metode, Religion

Dette er det første innlegget i en serie med notater anekdoter, lister og kuriositeter fra en av mine små oransje bøker. Siden barneskolen har jeg hatt en voldsom fascinasjon for å lange, vanskelige setninger og fortsatt blir jeg henrykt når jeg snubler over noe. Her er første uforståelige:

Som dere vet er strukturalismen bare en forkledd nykantianisme. Naturligvis vil du spørre deg, hvor det transcendentale subjekt befinner seg. Jeg skal medgi at det ikke er noe subjekt, men transcendentalt er det i hvertfall. Og da spør jeg: Er ikke nødvendigvis kulturhistorien en hegelianisering av strukturalismen, til tross for det antihumanistiske vendepunkt og til overmål et forsinket sådan?

(Fra Dannelse av Dietrich Schwanitz)

Lagt inn av Peter kl. 02:42 | 0 kommentarer  
Etiketter: Nykantianisme, oransje skrivebok, uforståelig

Og der gikk startskuddet for årets særemnesesong! Hvert semester på HF skal haugevis av laveregradsstudenter skrive kvalifiseringsoppgaver for å få rett til å gå opp til eksamen. Først ut er Politisk Idehistorie i middelalderen organisert under innføringsfaget Eldre Europeisk Historie (His1120). Den første av fem dobelttimer var i kveld og jeg merker at jeg virkelig har savnet historieforelesningene. Jeg gleder meg til å gi meg i kast med særemnet, hvis oppgaveordlyd ble formulert for oss ikveld:

Gjør rede for og drøft de sentrale ideer i Augustins historiefilosofi og politiske tenkning.

Det er med en slags vitenskaplig andektighet jeg går i gang med å fordype meg i kirkefaderen Augustins påvirkning på det politiske landskapet i middelalderens Europa. Innlevering er om to uker.

Lagt inn av Peter kl. 13:58 | 1 kommentarer  
Etiketter: Augustin, his1120, middelalderen

Keiser Karl V er kjent for å ha sagt følgende: Jeg snakker spansk til Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til hesten min.

Keiser Karl var en verdensmann, født i Nederland av spansk-tyske foreldre. Han ble hertug av Holland, Burgund og Luxembourg i 1506, Konge av Spania i 1516, Erkehertug av Østerrike, Konge av Tyskland og Tysk-Romersk keiser i 1519 og Konge av Italia i 1530. Han bekjempet sin rival om keiserverdigheten, Francis I av Frankrike i 1525. Karl erobret Roma og fengslet paven i 1527 og brøt tyrkernes beleiring av Wien i 1529

Nå har vel ikke jeg nøyaktig de samme ambisjonene som Karl V, men som historiestudent og etterstreber av klassisk dannelse må jeg kunne beherske mange språk. Tysk og engelsk har jeg fra før. Mine nye prosjekter er å lære latin, de europeiske språkenes far, og noen av dens barn Fransk og Italiensk. Men jeg er også et barn av min tid, postmodernismens multikult uralisme og behovet for å utvide sin forståelseshorisont. Derfor studerer jeg kinesisk språk på Universitetet og leker med de andre europeiske språkene hjemme.

Som Aneas bar sin far på ryggen, ut av Trojas brennende ruiner slik bærer jeg min europeiske bakgrunn med meg - og slik Aneas leier sin sønn mot det nye Roma finner jeg veien mot min globale framtid.

Lagt inn av Peter kl. 02:42 | 0 kommentarer  
Etiketter: Karl V, kinesisk, latin, språk

På Arnstein Rønnings galleri over heraldikk her: http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk02 Dukket det opp en stamtavle over Christopher Orning og hans hustru. Stamtavlen består av fire generasjoner der slektsforbindelsene er angitt ved bruk av våpenskjold og jeg forstår det slik Christopher Orning er bror til Bernt Orning (1614-1677) og at hustruen det er snakk om er Ingeborg Pallesdatter Rosenkrantz.

Orningfamilien har en ikke helt uproblematisk stamtavle, som har blitt drøftet opp og ned i åresvis. Blant annet på digitalarkivets nettforum, her: Lenke Her: Lenke Her: Lenke her: LenkeLenke og her: Lenke her:

Det jeg lurer på er om Klevenfeldts stamtavle kan brukes til å kaste videre lys over Orningfamiliens tåkelagte familiehistorie.

En av Orningfamiliens mest omdisktuterte forfedre er utvilsomt skotten Anders/Andrew Mowat som Christoffer Owe drøfter i sin artikkel 'Anders Mowat og hans slekt' (NST 36, 1998). Hans side om Mowatene er her: http://cosoft.org/mowat/index.html. Anders Mowats far skal ha vært en Bartholomew/Bertil/Patrick Mowat og Moren skal ha vært en Barbara Sinclair, ingen nevnes av samtidige kilder. Christoffer Owe anfekter på heraldisk grunnlag at familien kan være knyttet til Mowatene fra Balquholly i Skottland. En av disse Magnus Mowat d. 1526 er i følge Boken 'A lairdship lost - the Mowats of Balquholly, 1309-1736' av Diane Baptie, Laird (Friherre?) av Balquholly og muligens gift med en datter av Forbes-familien av Pitsligo. Hva Sinclair-delen av familien angår har det blitt forsøkt diverse konstruksjoner uten noen særlig overbevisende argumenter for noen av dem. Tore Erland skrev en gang på sine slektssider (http://www.tore-erland.com/) at Barbara Sinclair muligens kunne være en datter av en sidegren av Sinclair-familien og at en ”eldre kilde” oppgir at Barbara er datter av en Alexander Sinclair av Dunbeath. Han refererer til en rekke "gamle kilder" uten å oppgi nøyaktig hvilke kilder det er snakk om. Jeg skrev til ham for noen år siden om disse kildene men uten å få noe nøyaktig svar på hvilke kilder dette egentlig dreier seg om.

Jeg tolker den dit hen at venstre halvdel representerer Christopher Ornings forfedre, mens høyre halvdel representerer hustruens. Bildet ovenfor viser venstre halvdel. Klikk på bildet får å se begge halvdelene. Våpen nummer 1 er Orning-familiens våpen og representerer vel muligens Chrisopher Ornings far, Erik Ottesen (Orning). Våpen 2 er utvilsomt det firdelte Mowat-våpenet og representerer vel hans mor Karen Mowat. Våpen 3 er Orm-famileins våpen og Christophers farmor Anna Eriksdatter Orm. Nummer 4 er kalt ”Rustung” – et misforstått senere navn satt på familien til Christoffer Trondssen og dette våpenet representerer vel C.Os. farmors mor Elsa Kristoffersdatter Tronds. Våpen 5 tilhører vel Munk fra Elingård (Lenke), dvs. C.Os. farfars mor Dorthe Christiansdatter Munk. Våpen nummer 6 er Sinclair-våpenet og tilhører vel hans Morfars mor, den gåtefulle Barbara Sinclair. Til venstre ser vi på nytt Tronds-våpenet, nr. 7 og tilhører vel C.Os, farmors mor Magdalena Kristoffersdatter Tronds. Så kan vi vel også identifisere kilden til påstanden om at Christoffer Tronds kone er en Schanke, nemlig Skankevåpenet, nummer 8. Direkte under Munk til Elinggard finner vi et nytt Munk-våpen, nummer 9 med vinranke som da formodentlig tilhører C.Os. farfars farmor, Maren Sørensdatter Munk. Så blir det interessant. Våpen nummer 10 har nemlig klare likhetstrekk med våpenskjoldet til den adelige skotske Bruce-familien. Våpenet i Klevenfeldts tavle er firedelt og kan matche opptil flere sidegrener av Bruce-familien. Så har vi også identifisert kilden til påstanden i Danmarks Adels Aarbogs artikkel om Mowat (Movat)-familien fra 1904, som regner en "?? Bruce" til Anders Mowats forfedre. Dette våpenet er da, hvis vi skal følge systemet våpenet til C.Os. morfars mormor, dvs. Barbara Sinclairs egen mor. Det neste våpenet, nummer 11, er blankt og kan tilhøre flere, enten C.Os. farmors farmor, (Kristina Torsteinsdatter?) eller hans mormors mormor, dvs. moren til Karine som da muligens er en Schanke. Klevenfeldt selv skriver Slæde under våpen 11. Våpen 12 er ifølge Klevenfeldt Koll/Kold-våpenet og tilhører da følgelig C.Os. mormors farmor, Karen Kold som også er en svært omdiskutert og usikker person på dette treet. Våpen 13 tilhører nok C.Os. farfars mormor Else Christensdatter Grøn. Nummer 14 er igjen et svært interessant våpen fordi det er identisk med våpenet til den Skotske Forbes-familien. Dette våpenet ville isåfall ha tilhørt C.Os. morfars farmor, dvs. farmoren til Andrew Mowat. Dette styrker teorien om at Anders Mowat stammer fra Magnus Mowat og hans kone, som jeg tidligere i innlegget har påpekt at muligens er av Forbes-slekt. Nummer 15 er også Schanke-våpen og vi støter på et nytt eksempel på anetap idet Karine også er C.Os. farmors moror. Nummer 16 er ifølge Arnstein Rønning et Tjerne-våpen og tilhører da igjen, enten C.Os. farmors farmor, (Kristina Torsteinsdatter?) eller hans mormors mormor, dvs. Karine Schankes? mor.

Det var min gjennomgang av de 16 våpen som utgjør Christophers Ornings stamtavle etter Klevenfeldt, fotografert av Arne Kvitrud. Spørsmålet videre er om vi kan ta noen lærdom av dette. Er Klevenfeldts opptegnelser troverdige? Hva er hans kilder? Dette er et spørsmål jeg som legmann ikke kan svare på, men jeg begynner å se konturene av en hypotese hva Mowat-familien angår. Jeg vet ikke hva som er Diane Bapties kilder, men når Christoffer Owe knytter Andrew Mowat til Balquholly, Baptie knytter Mowat fra Balquholly til Forbes og Klevenfeldt knytter de norske Mowater sammen med Forbes-familien er det kanskje ikke så søkt lenger? Sinclair og Bruce er vel kanskje mer usikkert, for ikke å snakke om Schanke og Kold, men de slektene går det vel an å komme tilbake til senere.

Lagt inn av Peter kl. 03:38 | 0 kommentarer  
Etiketter: Heraldikk, Mowat, Orning, Skottland, Slekt