søndag 11. mai 2014

Jutta av Sachsen til Alexios I Komnenos

Denne listen er igjen basert på informasjon hovedsakelig funnet på sidene til FMGs medieval lands-prosjekt. Listene der inneholder grundige referanser, med sitater fra originalkildene. Nå er jeg velsignet med tilgang på et fremragende forskningsbibliotek der jeg har fått dobbeltsjekket de virkelig obskure henvisningene, men de aller fleste kildene det refereres til på FMG kan man finne på nettet. Tyske kilder har blitt digitalisert og finnes på nettsidene til Monumenta Germaniae Historica mens mange bysantinske kilder kan leses på sidene til Documenta Catholica Omnia. Hvis noen er virkelig interessert i bysantinsk historie vil jeg anbefale Prosopography of the Byzantine world. Det er en fabelaktig database, som samler all tilgjengelig informasjon om personer som er nevnt i bysantinske kilder mellom 1025 og 1180, og hvor en hver begivenhet, beskrivelse og relasjon er grundig kildebelagt (prosjektet har som målsetning og lage en prosopografi fra 642-1261). Denne databasen har gjort det mulig for meg å forsikre meg om at opplysningene i denne anerekken, virkelig stemmer i tilfeller der FMG har uttrykt en viss usikkerhet. Prosopografien refererer til to spesielt interessante kilder, nemlig hoffpoetene Theodoros Prodromos, og en anonym poet som senere har blitt kalt Manganeios Prodromos. Sistnevnte hadde et spesielt nært forhold til Sebastokratorissa Eirene (mor til nr. 5 Theodora Komnena), og i dikt etter dikt skildres familielivets gleder og sorger. Et dominerende motiv i Manganeios poesi er det såre savnet Eirene føler, etter at datteren Theodora gifter seg med Heinrich II og flytter med ham til Østerrike. Manganeios' dikt er dessverre bare publisert stykkevis og delt og er sjelden oversatt, men Elizabeth og Michael Jeffreys har i mer enn ti år arbeidet med en utgave og oversettelse av diktene. Så får vi bare krysse fingrene og håpe på en snarlig utgivelse.

1. Jutta av Sachsen [1] gift 1239 med Erik IV Valdemarsson Plogpenning, [2] [3] [4] [5] Konge av Danmark 1241-50

2. Agnes av Østerrike d. 1226, [6] gift 1222 med Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [7] [8]
3. Leopold VI "der Glorreiche" av Østerrike [9] Hertug av Østerrike og Styria, d. 1230 [10], gift 1203 med Teodora Angelina, [11] d. 1246. [12]
4. Leopold V "der Tugendreiche" av Østerrike f. 1157 [13], Hertug av Østerrike og Styria, d. 1194 [14], gift 1174 med Ilona av Ungarn. [15] [16]
5. Theodora Komnena, [17] Hertuginne av Østerrike, d. 1177 [18] gift c. 1147 med Heinrich II 'Jasomirgott', Hertug av Østerrike [19]. Heinrich døde 1177. [20]
6. Andronikos Komnenos, [21], Sebastokrator, d. 1144 [22] gift med Eirene, Sebastokratorissa. [23]
7. Ioannes II Komnenos, [24] Keiser av Bysants 1118-43,[25] d. 1143,[26] gift med Eirene (Piroska) av Ungarn, [27] hun døde i 1134. [28]
8. Alexios I Komnenos, Keiser av Bysants 1081-1118, [29] gift med Eirene Doukania. [30]

Fotnoter

[1] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie "Albertus dux 11. duxit Agnem, filiam Friderici (dette farskapet stemmer ikke verken kronologisk, eller i samsvar med andre kilder, se [6] og [7]) ducis Austrie, que peperit Iuttam; quam duxit Ericus rex Dacie." (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)

[2] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772, Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, s. 391) "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ.".


[3] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854, s. 365), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii.".


[4] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, (s. 105).


[5] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847, s. 113), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239.


[6] D
ødsfallet til Agnes registreres i to tyske fortegnelser over døde "IV Kal Sep (...) Agnes ducissa Saxonia filia Liupoldi ducis Austrie". (29. August, Agnes hertuginne av Sachsen, datter av Hertug Leopold av Østerrike). (MGH Necrologia Germaniae (Necr.) Bind 5: Dioecesis Pataviensis (Austria inferior) side. 56)

[7] Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 507) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og "Albertus dux Saxonie" i 1222.


[8] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX, s. 623), angir at bryllupet ble feiret i Wien.


[9] Fredrik og Leopold er sønner av Hertug Leopold, i følge Continuatio Claustroneoburgensis III (
MGH SS IX, s. 634).

[10] Continuatio Admuntensis (
MGH SS IX, s. 593) registrerer dødsfallet til Leopold "Liupoldus secundus dux Austrie Stirieque" på "1230 V Kal Aug".

[11] The Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 506) registerer ekteskapet i 1203 mellom Leopold "Liupoldus dux Austriæ et Styriæ" og "Theodoram filiam regis Grecorum". Det er imidlertid ikke sikkert om hun var en datter av den bysantinske keiser. Continuatio Admuntensis (MGH SS IX, s. 590.) kaller henne "Constantinopolitani imperatoris ex filia neptem" som betyr at hun var et oldebarn, eller en grandniese av en bysantinske keiser.


[12] Necrologium Monasterii Campi Liliorum, registerer dødsfallet til Theodora på "XI Kal Jul" (Passau Necrologies (II), s. 368.).


[13] Continuatio Claustroneoburgensis II registrerer Leopolds fødsel, som sønn av Heinrich.
"Heinrico duci Austriae filius nascitur, Liupoldus nomine." (Codex B, 1157, MGH SS IX, s. 615.). Österreichische Nationalbibliothek (ÖNB) Cod. 423 (manuskriptet var tidligere kjent som Hist. Eccl. 73) nevner begge foreldrene: "Hainricus [sic] dux ex coniuge Theodora Graeca genuit Liutpoldam et Hainricum et filiam Agnetem." (MGH, SS IX, s. 609.).

[14] Annales Mellicenses registrerer Leopolds død i 1194 "II Kal Ian (...) Liupoldus dux Austriæ et Stiriæ apud Graeze" (1195, MGH SS IX, s. 506.)


[15] Alberic de Trois-Fontaines' krønike registrerer ekteskapet mellom de to "dux Austrie Leopoldus" og "sorore regis Bele Hungarie" (Chronica Albrici Monachi Trium Fontium 1195, MGH SS XXIII, s. 872.)


[16] Ekeskapet er registrert av Annales Mellicenses, mellom "Helenam sororem regis Avarorum" og "Liupoldus…de Austria" (MGH SS IX, s. 504)


[17] I følge
Niketas Choniates har Sebastokrator Andronikos Komnenos tre døtre deriblant Theodora "Andronicus filias tres suscepit, Mariam, Theodoram et Eudociam" (Liber III Rerum a Manuele Comneno Gestarum, 2). Kyra Theodora som er gift med "ἀδελφῷ τοῦ ῥηγὸς Ἀλαμανίας" (den Alemanniske (tyske) kongens bror, Heinrich var halvbroren av Kong Conrad III) nevnes som datter av Sebastokratorissa Eirene nevnes i tittelen til Manganeios Prodromos dikt nr. 55. (Miller ed., Recueil des historiens des croisades: Historiens grecs, vol. 2, Paris 1881, s. 772).

[18] Annales Mellicenses registrerer dødsfallet i 1185 til "Theodora que et Gerdrudis ducissa" (Annales Mellicenses 1185, MGH SS IX, s. 505). Dødsfallet dateres til "IV Non Ian" dvs. 2. Januar (Continuatio Zwetlensis Altera 1184, MGH SS IX, s. 542; Necrologium Seccoviense, Salzburg Necrologies (Regio Styriaca), p. 403.).

[19] Annales Mellicenses registrerer ekteskapet mellom "dux Heinricus, filius Liupaldi marchionis" (Hertug Henrik, sønn av Markgreve Leopold) og "filiam…fratris regis Grecorum Theodora" (Theodora, datter av den greske kongens, dvs Keiser Manuels, bror). Ekteskapet registreres også hos John Kinnamos "Henricus, qui, ut saepius a me narratum est, Theodoram imperatoris ex fratre neptim uxorem duxerat." (Henrik, som, slik det ofte har blitt fortalt meg, giftet seg med Theodora Keiserens niese), (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber V, 12, s. 236). Ekteskapet ble også hyllet med et dikt av Manganeios Prodromos (dikt 22, her gjengis linje 1-5).

Αλαμανια, χόρευε καὶ σκίρτα καὶ λαμπύνου·
τοῦ γὰρ σεβαστοκρὰτορος τῇ παγκαλλίστῃ κὸρῃ
ὁ δοὺξ ὁ μεγαλόδοξος πανευτυχῶς ἑνοῦται,
καὶ γὶνεται λαμπρότερος ἁπὸ τῆς λαμπροτέρας,
καὶ μεγαλοδοξότεπος ἐκ τῆς ἐνδοξοτέρας.

Dance, Alamania, and leap and shine brilliantly! For the Sevastokrator’s most beautiful daughter is being united to the glorious duke, to his great good fortune, and he is becoming more brilliant from her greater brilliance and much more glorious from her greater glory. (Tekst og oversettelse fra Elizabeth Jeffreys' og Michael Jeffreys' artikkel 'The wild beast from the west' s. 114).

[20] Dødsfallet er registrert i Continuatio Claustroneoburgensis II Codex B, (1177, MGH SS IX, s. 617.)

[21] I følge den Pantokratiske typikon var "σεβαστοκράτορος κυρο νδρονίκου" (Sebastokrator Kyr Andronikos) sønn av Keiser Ioannes II (Le typikon du Christ Sauveur Pantocrator, trykt 1974, s. 44-45, linje 255-59).

[22] I følge William of Tyre, dør Andronikos og broren Alexios av sykdom i 1142 "in hac dum moram faceret dominus imperator, duo de filiis ejus, Alexius videlicet primogenitus, et natu secundus Andronicus, languore correpti gravissimo, extremum morientes clauserunt diem." (Historia rerum in partibus transmarinis gestarum, Liber XV Caput XIX). I følge Michael Italikos, derimot, døde Andronikos på skipet på vei hjem til Konstantinopel med brorens lik. (Italikos 130.1-134.10). Manganeios Prodromos i dikt 91 og Theodoros Prodromos i dikt XLV (Historische Gedichte, trykt 1974, s.414-26) om hvordan Eirene og den øvrige familine sørger når båten omsider ankommer Konstantinopel med Andronikos' lik.

[23] I Manasses Chronicle nevnes Eirene som gift med Andronikos (Constantini Manassis Breviarium chronicum, Dedication s. 4). Se diktene til Manganeios og Theodoros Prodromos i note 22, der Eirene omtales som sørgende enke.

[24] Ioannes, keiserens sønn blir født 19. September 1085 i følge Die Byzantinischen Kleinchroniken "
μηνὶ σεπτεμβρίῳ ιγ´, ἰνδικτιῶνος  ια´ ἐγεννήθη πορφυρογέννητος καὶ βασιλεὺς κῦρ Ἰωάννης, ἡμέρᾳ β´, ὥρᾳ τῆς νυκτὸς ι´." (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 5, s. 55)

[25] I følge Die Byzantinischen Kleinchroniken regjerte Ioannes i 24 år, 7 måneder og 23 dager. (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 14, s. 145)


[26] Ioannes døde ifølge Die Byzantinischen Kleinchroniken i 1143, i en jaktulykke mens på vei til Armenia, Antioch og Jerusalem (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, 57.2)


[27] Ekteskapet nevnes i Theodoros Prodromos' dikt (Historische Gedichte I.50-62) og i Kinnamos  "ἐ
τύγχανε γὺϱ δ βασιλεύς ωάννης Εϱήνεν τν Βλαδισλάβον παδα γυνακα γαμετήν ἤδν πεποιημένος" (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber I, 4, s. 9-10).

[29] En av de viktigste kildene til Alexios' regjeringstid, er historieverket Alexiaden som ble skrevet av datteren Anna Komnena.


[30] Ekteskapet nevnes blant annet av Nikephoros Bryennios (Nicéphore Bryennios: Histoire.
Introduction, texte, traduction et notes, Trykt 1975, 223.10-13, 235.29-30)

lørdag 22. mars 2014

Håkon V til Olav den Hellige

Lista fra Håkon V til Olav den Hellige er stort sett basert på kilder som igjen er hentet fra den utmerkede nettsiden Foundation for Meideval Genealogy. Den har også blitt diskutert på arkivverkets brukerforum. Generelt sett anbefales det å uvise litt forsiktighet når det gjelder kilder som er produsert flere århundrer etter at hendelser fant sted. Snorre Sturlason er for eksempel en dårlig kilde til slektshistorie, men har likevel litt troverdighet i tilfeller der opplysningene bekreftes av tidligere kilder, som for eksempel når det gjelder Ulvhild Olavsdatter

1. Håkon V Magnusson, Norges konge 1299-1319 [1A]
2. Ingeborg Eriksdatter d.1287[1B] gift 1261 [2] med Magnus VI Håkonsson, Konge av Norge 1257-1280
3. Jutta av Sachsen[3] gift 1239 med [4] [5] [6] [7] Erik IV Valdemarsson Plogpenning, Konge av Danmark 1241-50
4. Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [8] gift 1222 med Agnes von Österreich [9] [10]
5. Bernhard III, Hertug av Sachsen 1180-1212 [11] [12] gm Judith av Polen [13]
7. Albrecht "der Bär", Markgreve av Brandenburg[14] gm Sofie von Winzenburg [15]
8. Eilika av Sachsen, [16] [17] gm Otto "der Reiche" Greve av Ballenstedt [18]
9. Magnus Billung, Hertug av Sachsen[19] [20] gm Sofia av Ungarn [21]
10. Ulvhild Olavsdatter, [22] gm Ordulf Hertug av Sachsen [23] [24]
11. Olav "den Hellige" Haraldsson

Fotnoter
[1A] Håkon er sønn av Kong Magnus i følge Annales Islandici (trykt 1847), "Natus Havinus Magni regis filius Tunsbergis.", s. 141. Håkon og broren nevnes som sønner av Kong Magnus og Dronning Ingeborg i Biskop Arnes saga (Biskupa sögur I, trykt 1858) "herra Eirek konúng hinn kórónaða, ok herra Hákon hertoga, sonu ágæts Magnúss konúngs ok frú Íngibjargar drottningar", side 731. "(...)kong Eirik den kronede og herr hertug Håkon sønn av av den gjeve kong Magnus og hans dronning fru Ingeborg" (oversettelse 2007), s. 102.
[1B] Kilden til dødsåret er Annales Islandici, (trykt 1847) s. 163.
[2] Kilden til ekteskapet er Annales Islandici (trykt 1847), "Rex Magnus coronatus Ingeborgam filiam sancti Erici Valdemari filii Danorum regis duxit.", s. 131.
[3] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)
[4] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772), Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ." s. 391.
[5] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii." s. 365.
[6] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, s. 105.
[7] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239 s. 113.
[8] "Heinricum comitem Ascharie et Albertum ducem" er i følge Chronicon Montis Serreni 1210 (MGH SS XXIII) sønner av "Bernhardi ducis"., s. 177.
[9] Annales Mellicenses (MGH SS IX) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og  "Albertus dux Saxonie" i 1222  s. 507.
[10] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX), s. 623, angir at bryllupet ble feiret i Wien.
[11] Bernhard er sønn av Hertug Albrecht ifølge en genealogi fra 1200-tallet. (Cod Giessensis Nr. 176, fol. 234, også kalt Genealogiæ Comitum et Marchionum sæc XII et XIII, in MGH SS XXIV, s. 78.)
[12] Cronica Principum Saxonie, (MGH SS XXV) ramser opp barna til Albrecht “der Bär” i følgende rekkefølge: "Ottonem, Bernardum ducem Saxonie, Sifridum episcopum Brandenburgensem, postea archiepiscopum Bremensem et Hadewigem [uxor] Otto marchio Misenensis", s. 477.
[13] Kilde for ekteskapet, hvor den Saksiske hertug kalles svigersønn av Mieszko III av Polen, er Chronicon Polono-Silesiacum (MGH SS XIX) s. 562.
[14] Annalista Saxo kaller Markgreven Albrecht sønn av Otto av Ballenstedt og Elikia av Sachsen “Elicia nupsit Ottoni comiti de Ballenstide, genuitque ex ea Adelbertum marchionem et filiam Adhelheidem(…)” s. 744.
[15] Kilde for ekteskapet: Codex Brandenburgensis, Erster Haupttheil - Band 24, Mittelmärkische Urkunden, II, s. 323.
[16] Samme kilde som [14]. Annalista Saxo kaller Eilika datter av Magnus Hertug av Sachsen og Sofia av Ungarn, s. 744.
[17] I Lüneburgs dødebok kalles også Eilika datter av Magnus: "Eilika Magni ducis filia" (Althoff, G., ed., 1983) Die Totenbücher von Merseburg, Magdeburg und Lüneburg (Hannover / Lüneburg.)
[18] Kilde til ekteskapet: Se note [14]
[19] Morkinskinna kaller Magnus sønn av den Norske Kongen Magnus’ søster Ulfhild og Hertug “Otto” fra Sachsen, s. 123.
[20] Annalista Saxo angir Magnus’ foreldre til å være Ordulf Hertug av Sachsen og Wifhildem, 1059 s. 692.57.
[21] Kilde til ekteskapet: Se note [16]
[22] Snorre kaller Ulvhild datter av Olav Haraldsson.
[23] Adam av Bremen nevner forlovelsen mellom søsteren til Kong Magnus av Norge og Hertug Ordulf. (Adami, Gesta Hammenburgensis Ecclesiæ Pontificum II.75, MGH SS VII), s. 333.
[24] Annalista Saxo kaller Ulvhild datter av martyren “Olaph Nortmannorum regis” dvs. Kong Olav.

onsdag 26. februar 2014

Ingerd Ottesdatter til Håkon V Magnusson

Som en motvekt til den utfattelige mengden fjas som finnes om norske slekter på internett, muliggjort av en digital slektsindustri (geni, myheritage osv.) som åpenbart prioriterer profitt framfor godt historisk håndverk og nøyaktighet, vil jeg legge ut et par kildebelagte slektslinjer på denne siden.  Hvis jeg gidder blir kanskje linjene kanskje etterhvert pynta litt med selgtegninger, våpenskjold, portretter o.l.

Ingerd Ottesdatter, kjents som "Fru Inger til Østråt", blir av mange slektsforskere regnet som en  norsk genealogisk nøkkelperson dersom man vil spore sine forfedre riktig langt tilbake. Og de har rett. Finner man Fru Inger blant sine forfedre åpner Europa seg, og via middelalderens europeiske fyrstehus skal man kunne komme tilbake til forfedre som levde på 700-tallet (etter kristus vel å merke). I dette innlegget har jeg lagt ut slektslinjen fra Ingerd Ottesdatter, til Håkon V, som var Norges konge til 1319, og i framtidige innlegg vil jeg legge ut flere kildebelagte lister med Ingerds forfedre (denne listen ble diskutert på arkivverkets debattforum i 2011).

1. Ingerd Ottesdatter (Rømer) Lensmann over Romsdal og Reinskloster,[1] d. før 23.11.1555 i Rovefjorden på Sunnmøre,[2] gravlagt i Ørland Kirke.[3] Hun giftet seg med Nils Henriksen Gyldenløve 22.09.1494,[4]
2. Otte Matsson (Rømer) f. ca. 1430, d. før 25.04.1512,[5] yrke Væpner, Ridder, Riksråd, Befalingsmann på Bergenhuus, Høvedsmann på Bergen Kongsgård.[6] Han giftet seg med Ingeborg Lydersdotter.[7]
3. Gro Alvsdatter (Bolt)[8] gift med Mats Jakobsson (Rømer)
4. Katarina Jonsdatter (Sudrheim)[9] gift med Alv Haraldsson Bolt.
5. Agnes Sigurdsdatter (Sudrheim)[10] d. før 1409 gift med Jon Marteinsson (Stjerne).[11]
6. Sigurd Haftorssøn (Sudrheim), f. ca. 1315, d. ca. 1390, yrke Godseier, lagmann, sysselmann, høvedsmann og riksråd. Han giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter (Giske) etter 29.09.1342.[12]
7. Agnes Håkonsdatter gift før 1312 med Havtore Jonsson (Sudeheim)[13]
8. Håkon V Magnusson, f. 1270 i Tønsberg,[14] d. 08.05.1319 i Tønsberg,[15] Hertug i Viken 1273 - 1299,[16] Konge av Norge 1299 - 1319.[17]

Fotnoter
[1] Norske Rigs-Registranter, Bind I s. 60.
[2] Norske Rigs-Registranter, Bind I s. 191.
[3] Norsk biografisk leksikon , http://www.snl.no/.n...otter/utdypning
[4] Norsk biografisk leksikon , http://www.snl.no/.n...ksson/utdypning
[5] DN X, nr. 305.
[6] DN V, nr. 962.
[7] Sollied, Henning, Kildekritiske undersøkelser (NST 6 (1938)), s. 263.
[8] DN II.885 Datter av Alv Haraldsson (Bolt)
[9] DN XVI nr. 42 , Datter av Jon Marteinsson (Stjerne). I følge DN I nr. 621 foreldrene til Katarina Hr. Jon Marteinsson og Fru Agnes. Se også RN VIII.863.
[10] DN I nr 448 Datter av Sigurd Haftorrsøn
[11] DN XVI nr. 42 Slektsforbindelser: Sigurd [Haftorsson] = "Far" dvs, svigerfar, , Håkon [Sigurdsson] = "Bror" ergo Agnes Sigurdsdatter = Kone
[12] DN VI nr. 166, Paa Ansögning af Erkebiskop (Paal) af Nidaros og Biskop (Halvard) af Hammer tillader Pave Clemens VI Biskop (Salomon) af Oslo at dispensere Sigurd Hafthorssön og Ingeborg Erlingsdatter, saa at de, skjönt beslægtede i fjerde Led, kunne indgaa Ægteskab.
[13] RN III nr. 756. Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson.
[14] Annales Islandici (trykt 1847), "Natus Havinus Magni regis filius Tunsbergis.", s. 141.
[15] Annales Islandici (trykt 1847), 1319 Obiit Haqvinus Magnis filus coronatus VIII idus Maii, bonus rex ille habebatur similis patri moribus plurimis. s. 213.
[16] DN.I, nr. 80.
[17] Annales Islandici (trykt 1847), 1299 Obiit dominus Ericus rex Norvegiæ Magni filius 3 idus Julii. Haqvinus dux, frater ejus Norvegiæ regnum suscepit qui coronatus est unacum Euphemia regina in festo omnium sanctorum. s. 175.

tirsdag 19. februar 2013

Vilhelm Orning

Orning-slekta er opprinnelig en dansk adelsfamilie som innvandret til Norge på 1500-tallet og fikkstor etterslekt her. I løpet av tre generasjoner giftet de seg inn i familier med veldig spennende forfedre. Otte Thommesen Orning (død ca. 1605) var gift med Fru Anna Orm (død før 1633) som kom fra en rotnorsk vestlandsfamilie med store eiendommer i Ryfylke og Sunnhordland. Sønnen Erik Ottesen Orning (ca. 1582-1645) var gift med Karen Mowat (død 1679, som var datter av den skotske adelsmannen Andrew (Anders) Mowat (død 1610)  hvis omstridte opphav har vært gjenstand for øredøvende spekulasjon på et uttall forskjellige forum, nettsider og artikler.

Eriks sønn, Bernt Orning (ca. 1614-1677) var gift med Sidsel Børgesdatter Juel (død 1707) som har både norsk, dansk og svensk adel blant sine forfedre. Mest spennende av Sidsels forfedre er kanskje hennes morfars mormors mor, den berømte Ingerd Ottesdatter (Rømer) også kalt Fru Inger til Østråt (ca. 1475-1555). Og har man funnet henne kan man virkelig brette opp ermene og gi seg i kast med europeiske middelalderkilder, for blant Ingers aner finner man både norrøne konger og europeiske fyrster med røtter tilbake til tidlig middelalder.

På grunn av det store potensialet for å finne interessante forfedre blir mange slektsforskere som finner Orning-folk i sin stamtavle svært opptatt av å få alle kildene og familieforholdene i orden. Det er lettere sagt enn gjort.

Spesielt en Vilhelm Orning, som har stor etterslekt i Nord-Norge, skaper forvirring. Her har vi et utvalg kildeopplysninger:

1717: Vilhelm Orning gifter med Margrethe Dorthe Eylers i København.
ca. 1719: Vilhelm Orning gifter seg med Riborg Arentz.
1721-34: Vilhelm Orning er Premierløytnant i Skånevikske kompani.
1727: Vilhelm Orning og Margreta Dorothea døper datteren Blancheflor Catharina i Bergen.
1729: Vilhelm Orning nevnes som Borger i Bergen.
1729: Løytnant Orning har brødrene Bendt Orning, Haagen Otto Grønvold og F.C. Grønvold
1730: Vilhelm Orning dør i Bergen.
1740: Vilhelm Orning gifter seg med Birgitte Margrethe Althand i Etne.
1748: Løytnant Orning fra Sogn dør i Vestby.
1748: Birgitte Margrethe Althand sitter som fattig enke med to små farløse pigebørn (Blancheflor og Riborg) på Etne Prestegård.
1748: Avdøde Vilhelm Ornings datter, den 22-årige Blancheflor nevnes i skiftet etter onkelen Owe Erich Danielsen Orning.

Som slektsforsker er det utrolig lett å tråkke feil og blande sammen opplysningene slik Erik Bakkevik gjorde i sitt verk Sunnhordlandslekter.  Her er noen antagelser som man kan lede ut av opplysningene ovenfor,.

1. Vilhelm i Bergen kan ikke være den samme som Løytnan Vilhelm, fordi Løytnanten fortsatt er i tjeneste fram til 1734, mens Vilhem i Bergen dør i 1730.
2. Begge Vilhelmer hadde en datter Blancheflor.
3. Begge Vilhelmer var døde da skiftet etter Owe Erich fant sted i 1748.
4. Løytnant Vilhelms datter Blancheflor må være født etter 1740.
5. Owe Erich Danielsen niese Blanceflor Vilhelmsdatter er født ca. 1726 er sansynligvis den samme som døpes av Vilhelm i Bergen i 1727.
6. Vilhelm i Bergen er broren til Owe Erich Danielsen
7. Vilhelm i Bergen var allerede gift med Margrethe Dorthe Eylers i 1719 og det er sansynligvis Løytnant Vilhelm som er mannen til Riborg Arentz.

Hvis vi supplerer med tingbøkene i Sunnhordland finner vi ut at Bernt Orning og Sidsel Juel hadde 2 døtre. Blancheflor Catharina (Gift med Daniel Andesen) og Else Elisabeth (Gift med Morten Haagensen). Begge parene fikk hver sin sønn Vilhelm (som altså er fettere), og begge fettere tok morens etternavn Orning. Begge Vilhelmer fikk deretter hver sin datter Blancheflor Orning som er tremenninger. Her er en liten oversikt:

#1. Vilhelm Danielsen Orning (Foget). Fødselsår vites ikke, men han er sønn av Daniel Andersen Foget og Blanceflor Catarina Berntsdatter Orning. Gifter seg i Garnisons Sogn, København, 2. desember 1717 med Margreth Dorthe Eylers. De får sønnen Bernt Andreas og datteren Blanceflor Catharina (som ble døpt i Domkirken, Bergen 20. august 1727) som nevnes i skiftet etter Owe Erich Orning i 1748. Vilhelm er Borger i Bergen i 1729 og gravlegges i samme by i 1730. Karriere vites heller ikke, yrke nevnes ikke i skiftet etter broren Owe Erich, men han har vel muligens valgt en sivil karriere som brødrene.

#2. Vilhelm Mortensen Orning (Grønvold) blir født ca. 1692/95. Sønn av Morten Haagensen Grønvold Else Elisabeth Berntsdatter Orning. Gifter seg med Riborg Arentz omkring 1719. Han er premierløytnant ved Skånevikske kompani fra 1. januar 1721. Der sto han til han tok avskjed 1. oktober 1734. Vilhelm Mortensen, Overtok 1736 Neshamn gjestgiveri på Tysnes, giftet seg 1740 med Birgitte Margrethe Althand som han fikk døtrene Riborg og Blanceflor med. Vilhelm dør 1748 i Vestby og de etterlatte drar nordover noen år senere.

KILDER:
Domkirken i Bergen: Døpte
Etne Kirkebok 1715-1815 - Vigde
Innberetning om adelige i Norge 1747-49
Manntal 1701 for Søndre Bergenhus Amt
Norsk Biografisk Leksikon
Olai Ovenstad: Den norske hærs offiserer
snl.no
Sunnhordland sorenskriveri, Skifteprotokoller
Tingbøker for Sunnhordland
Tipptippoldemor er kanskje ikke adelig likevel
Vestby: 1714-1759 Ministerialbok
http://forum.arkivverket.no/topic/106229-20504-vilhelm-orning/

fredag 25. juli 2008

Orningfamiliens forfedre etter Klevenfeldt

På Arnstein Rønnings galleri over heraldikk her: http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk02 Dukket det opp en stamtavle over Christopher Orning og hans hustru. Stamtavlen består av fire generasjoner der slektsforbindelsene er angitt ved bruk av våpenskjold og jeg forstår det slik Christopher Orning er bror til Bernt Orning (1614-1677) og at hustruen det er snakk om er Ingeborg Pallesdatter Rosenkrantz.
Orningfamilien har en ikke helt uproblematisk stamtavle, som har blitt drøftet opp og ned i åresvis. Blant annet på digitalarkivets nettforum, her: Lenke Her: Lenke Her: Lenke her: LenkeLenke og her: Lenke her:
Det jeg lurer på er om Klevenfeldts stamtavle kan brukes til å kaste videre lys over Orningfamiliens tåkelagte familiehistorie.
En av Orningfamiliens mest omdisktuterte forfedre er utvilsomt skotten Anders/Andrew Mowat som Christoffer Owe drøfter i sin artikkel 'Anders Mowat og hans slekt' (NST 36, 1998). Hans side om Mowatene er her: http://cosoft.org/mowat/index.html. Anders Mowats far skal ha vært en Bartholomew/Bertil/Patrick Mowat og Moren skal ha vært en Barbara Sinclair, ingen nevnes av samtidige kilder. Christoffer Owe anfekter på heraldisk grunnlag at familien kan være knyttet til Mowatene fra Balquholly i Skottland. En av disse Magnus Mowat d. 1526 er i følge Boken 'A lairdship lost - the Mowats of Balquholly, 1309-1736' av Diane Baptie, Laird (Friherre?) av Balquholly og muligens gift med en datter av Forbes-familien av Pitsligo. Hva Sinclair-delen av familien angår har det blitt forsøkt diverse konstruksjoner uten noen særlig overbevisende argumenter for noen av dem. Tore Erland skrev en gang på sine slektssider (http://www.tore-erland.com/) at Barbara Sinclair muligens kunne være en datter av en sidegren av Sinclair-familien og at en ”eldre kilde” oppgir at Barbara er datter av en Alexander Sinclair av Dunbeath. Han refererer til en rekke "gamle kilder" uten å oppgi nøyaktig hvilke kilder det er snakk om. Jeg skrev til ham for noen år siden om disse kildene men uten å få noe nøyaktig svar på hvilke kilder dette egentlig dreier seg om.
En annen av disse problematiske anene til Orningfamilien er Christoffer Trondssons hustru Karine. Hennes familiebakgrunn er vanskelig å dokumentere men det har vært foreslått at hun av Schanke-slekt men også Bille-slekt. Men la oss nå se på tavlen til Klevenfeldt og om vi blir noe klokere av den.

Jeg tolker den dit hen at venstre halvdel representerer Christopher Ornings forfedre, mens høyre halvdel representerer hustruens. Bildet ovenfor viser venstre halvdel. Send meg en epost, og jeg kan sende hele bildet. Våpen nummer 1 er Orning-familiens våpen og representerer vel muligens Chrisopher Ornings far, Erik Ottesen (Orning). Våpen 2 er utvilsomt det firdelte Mowat-våpenet og representerer vel hans mor Karen Mowat. Våpen 3 er Orm-famileins våpen og Christophers farmor Anna Eriksdatter Orm. Nummer 4 er kalt ”Rustung” – et misforstått senere navn satt på familien til Christoffer Trondssen og dette våpenet representerer vel C.Os. farmors mor Elsa Kristoffersdatter Tronds. Våpen 5 tilhører vel Munk fra Elingård (Lenke), dvs. C.Os. farfars mor Dorthe Christiansdatter Munk. Våpen nummer 6 er Sinclair-våpenet og tilhører vel hans Morfars mor, den gåtefulle Barbara Sinclair. Til venstre ser vi på nytt Tronds-våpenet, nr. 7 og tilhører vel C.Os, farmors mor Magdalena Kristoffersdatter Tronds. Så kan vi vel også identifisere kilden til påstanden om at Christoffer Tronds kone er en Schanke, nemlig Skankevåpenet, nummer 8. Direkte under Munk til Elinggard finner vi et nytt Munk-våpen, nummer 9 med vinranke som da formodentlig tilhører C.Os. farfars farmor, Maren Sørensdatter Munk. Så blir det interessant. Våpen nummer 10 "Brysse" har nemlig klare likhetstrekk med våpenskjoldet til den adelige skotske Bruce-familien. Våpenet i
Klevenfeldts tavle er firedelt og kan matche opptil flere sidegrener av Bruce-familien. Så har vi også identifisert kilden til påstanden i Danmarks Adels Aarbogs artikkel om Mowat (Movat)-familien fra 1904, som regner en "?? Bruce" til Anders Mowats forfedre. Dette våpenet er da, hvis vi skal følge systemet våpenet til C.Os. morfars mormor, dvs. Barbara Sinclairs egen mor. Det neste våpenet, nummer 11, er blankt og kan tilhøre flere, enten C.Os. farmors farmor, (Kristina Torsteinsdatter?) eller hans mormors mormor, dvs. moren til Karine som da muligens er en Schanke. Klevenfeldt selv skriver Slæde under våpen 11. Våpen 12 er ifølge Klevenfeldt Koll/Kold-våpenet og tilhører da følgelig C.Os. mormors farmor, Karen Kold som også er en svært omdiskutert og usikker person på dette treet. Våpen 13 tilhører nok C.Os. farfars mormor Else Christensdatter Grøn. Nummer 14 er igjen et svært interessant våpen fordi det er identisk med våpenet til den Skotske Forbes-familien. Dettevåpenet ville isåfall ha tilhørt C.Os. morfars farmor, dvs. farmoren til Andrew Mowat. Dette styrker teorien om at Anders Mowat stammer fra Magnus Mowat og hans kone, som jeg tidligere i innlegget har påpekt at muligens er av Forbes-slekt. Nummer 15 er også Schanke-våpen og vi støter på et nytt eksempel på anetap idet Karine også er C.Os. farmors moror. Nummer 16 er ifølge Arnstein Rønning et Tjerne-våpen og tilhører da igjen, enten C.Os. farmors farmor, (Kristina Torsteinsdatter?) eller hans mormors mormor, dvs. Karine Schankes? mor.


Det var min gjennomgang av de 16 våpen som utgjør Christophers Ornings stamtavle etter Klevenfeldt, fotografert av Arne Kvitrud. Spørsmålet videre er om vi kan ta noen lærdom av dette. Er Klevenfeldts opptegnelser troverdige? Hva er hans kilder? Dette er et spørsmål jeg som legmann ikke kan svare på, men jeg begynner å se konturene av en hypotese hva Mowat-familien angår. Jeg vet ikke hva som er Diane Bapties kilder, men når Christoffer Owe knytter Andrew Mowat til Balquholly, Baptie knytter Mowat fra Balquholly til Forbes og Klevenfeldt knytter de norske Mowater sammen med Forbes-familien er det kanskje ikke så søkt lenger? Sinclair og Bruce er vel kanskje mer usikkert, for ikke å snakke om Schanke og Kold, men de slektene går det vel an å komme tilbake til senere.