Som historiestudent er det lett å tilbringe mye tid i støvete biblioteker og arkiver, og selvom det er spennende er det også deilig å få litt skitt under neglene og oppleve historien fysisk mens man langsomt graver den fram fra jorda. Jeg befinner meg i naturskjønne Arkadia, sentralt på Peloponnes, nærmere bestemt i landsbyen Kerasitsa der jeg i en uke har bodd med fire Norske arkeologistudenter. Sammen med 15 danske studenter, en gruppe norske arkeologer, et par greske gravere og en Siciliansk arkeolog pirker forsiktig fram lagene av den den gamle greske bosetningen Tegea. Vår deltakelse i prosjektet er et praktisk arkeologisk feltkurs i regi av Universitetet i Oslo og Det Norske Insituttet i Athen.
I vår kjære landsby Kerasitsa er sentrum ikke noe særlig mer enn et kryss med en butikk, et gatekjøkken og noen restauranter. I blant suser et vogntog eller en buss forbi på vei nordover mot Athen, og fra bilvinduer hoier lokalbefolkningen vennlig til hverandre mens de passerer i sine innrøkte kjøretøy. På toppen av et lasteplan med årets hvitløksavling, som anført av en grønn traktor sneglet seg nedover hovedveien, så vi engang at det satt en fornøyd bonde 
med det som neppe var dagens første sigarett. Innehaveren av supermarkedet, som driver tilsyn med det lite brukte legesenteret der vi bor, troppet opp onsdag natt kl. 01 for å fortelle oss ett eller annet, men måtte dra tilbake med uforrettet sak da han, som de fleste andre grekere i Kerasitsa, bare snakket gresk. Men foruten disse rustikke arkadiske sjelene er Kerasitsa hjemsted for en av Hellas' mer sympatiske nasjonalhelter. Gregoris Lambrakis var anti-fascisten og fredselskeren som i kraft av å være parlamentsmedlem med politisk immunitet presterte å gå i et ulovlig demonstrasjonstog for fred, helt alene. Hans medmennesklighet og fredsbudskap inspirerte en hel nasjon, men gjorde naturligvis de greske fascistene så rasende sinte at de angrep og drepte Gregoris med klubber i 1963. Gregoris er Kerasitsas store sønn og det berømte bildet fra det ensomme demonstrasjonstoget er motivet for et Gregoris-monument i Kerasitsa sentrum.
Tegea nevnes allerede av Homer som part i Trojakrigen på den greske side og var viktig religiøst senter opp gjennom arkaisk og klassisk tid. Funnene som er gjort i Tegea kommer fra mange ulike perioder, men det er imidlertid et opphold i funnene mellom tidlig-bysantinsk tid og mellom-bysantinsk tid. Det vil si, mellom 600-700 ekr. og 1000-1100 har vi lite å gå på. Dette kan tyde på at byen ble forlatt men senere reetablert da Øst-Romerriket fikk en oppsving under Komnenos-dynastiet på 1000-tallet. Strukturene i Tegea er dermed både fra antikken og middelalderen, både hedensk og kristen tid. Her er et restene av et teater fra romersk keisertid med en "nyere" kirke på toppen hvis eldste deler er fra mellom-bysantinsk tid. Her er også spor av bymurer kanskje bygget av vesteuropeiske erobrere fra det fjerde korstog, her finnes restene av et tempel for den romerske keiserkulten, tempelet for Athena Alea fra klassisk gresk tid, gulvet og grunnmuren til en tidlig-bysantinsk basilika med store deler av gulvmosaikken inntakt.
For en bysantofil middelalderstudent som meg, som også har stor kjærlighet og interesse for de antikke middelhavssivilisasjoners historie og den klassiske tradisjonen og kulturen er Tegea/Nikli mekka. Den første uka har hovedsaklig bestått av rensing av fjorårets felt, så det kommer til å bli herlig å begynne med den faktiske gravningen på mandag.
Arbeidstittel: Approaches to Paganism in Norman England and High Medieval Scandinavia.
Primærkilder: Snorre Sturlasons Yngre Edda og Heimskringla (Snorres Kongesagaer). Geoffrey of Monmouths Historia Regum Briatnniae (History of the Kings of Britain)
Sekundærkilder:
1. Skandinavisk historieksrivning, Historia Norwegie, Morkinskinna, Ågrip or Noregs kongesoger o.l.
2. Anglo-Saksiske kilder: Assers Vitae Alfredi, Den Anglo-Saksiske Krønike, Historia Brittonum, Chronicon Æthelweardi, Ælfrics De Falsis Diis.
3. Normannisk Historieskrivning: William of Jumigés, William of Malmesbury, Orderic Vitalis, William of Newburgh mfl.
Problemstilling: Hvordan forsøker kristne historieskrivere i høymiddelalderen å balansere retorikken mellom ættesamfunnets krav til ærefulle forfedre og kristendommens fordømmelse av de samme forfedrenes religion? Hvilke likheter og forskjeller i dette finnes det mellom Skandinavia og det normanniske England og hvordan kan disse forskjellene forklares?
Strategier som vil bli tatt opp i oppgaven:
A. Positiv tilnærming til hedningene eller hedendommen:
I. Euhemisering, hedningene tilba sine forfedre som de trodde var guder, men som egentlig var mennekser.
II. Kristning, hedningene var egentlig kristne som bare hadde misforstått eller feiltolket ett og annet (edle hedninger?)
III. Monumentalisering, (Lars Boye Mortensen) fortidens høvdinger tilhørte en ærerik og storslått hedensk kultur (Romersk eller Trojansk) og kan beundres for sine gjerninger selvom de ikke var kristne. (edle hedninger?)
B. Negativ tilnærming til hedningene eller hedendommen:
IV. Demonisering, hedningene var djeveldyrkere eller lokket av demoner til å tilbe avgudsbilder. De drev med svart magi og allierte seg med monstre.
V. Nedtoning, bevisst utelate detaljer om hedningenes tro, skikker eller prestasjoner kanskje fordi det kunne være farlig å skrive om.
VI. Idoldyrking, hedningene tilba gudebilder som var bebodd av demoner
C. Nøytral tilnærming til hedningene og hedendommen
VII. 2 religioner/Naturreligion Preger Geoffreys beskrivelse av Trojanernes klassiske tro.
I høst begynte jeg på master i historie ved UiO og jobber for øyeblikket med å finne pensum mens jeg skriver prosjektbeskrivelse tema er allerede valgt, men jeg jobber med å spisse problemstillingen noe fordi den akkurat nå er veldig bred. Veilederen min sier i midlertid at dette nok kommer til å skje av seg selv underveis. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, spesielt med den norrøne sagaverden, som faktisk er mer ukjent for meg enn middelalderens England. Ved å skrive om Snorre Surlasson og Geoffrey of Monmouth kan jeg kombinere kunnskapen jeg tilegnet meg om middelalderens skriftkultur med litteratur og artige fortellinger. I min amatør-slektsforskervirksomhet støter jeg stadig på andre "forskere" som i god tro bruker Snorre og Geoffrey som troverdig kilde til slektshistorie. Jeg mener imidlertid at begge opererer i gråsonen av hva som kan kalles historie og de beveger seg i sine fortellinger om de tidligste tider langt utover sannhetens grenser til myter og fri fantasi. Men nettopp fordi de i sine skrifter beveger seg fra fri fantasi til noe som ihvertfall kan ligne på troverdig historieskrivning kan de være nøkkelpersoner for å definere den historiefagets rammer i middelalderen (i den grad man kan si at historie var et eget fag så tidlig). Her er det duket for mange spennende spørsmål og problemstillinger.
TEMA: Snorre Sturlasson: Heimskringla (1220-tallet) og den Norrøne verden vs. Geoffrey of Monmouth: Historia Regum Britanniae (ca. 1136) og den Anglo-Normanniske verden
1. Hva skriver de om og hvordan forholder de seg til:
Hedensk religion
Klassisk tradisjon
Ætt
Krigeridealer
The noble heathen
Muntlig kultur
Identitet
Fortid/historie - Myte/Sannhet?
2. Hva kan vi lede ut av deres syn på disse tingene? Hvordan prøver de å rettferdiggjøre en hedensk fortid/integrere fortellingene med datisdens idealer? Snorres/Geoffreys skrifter/litteratur/historie som kilde til historiografi i middelalderen / mentalitetshistorie. Overgangen mellom et hedensk samfunn og kristent samfunn. Hvordan forene en tåkelagt, mytisk og forskjellig(hedensk) fortid med nåtiden. Likhet/ulikhet i den norrøne og anglo-normanniske verden?
Identitet. Engelsk, Normannisk, Britisk? / Islandsk, Norsk, Fellesnorrøn?
Legitimitet for samtidens makthavere og historieskriverens plass i skritfkulturen og statskulturen.
Hva slags historiesyn hadde de? Anakronistisk, syklisk, utvikling/framskritt?
Geoffrey ikke anakronistisk ved første øyekast. Fri for kristne antakelser/forutsetninger. Aksept for hedendommen: For en «sannere» historie?
Kildebruk og kildekritikk
Middelalderens verdisyn og idealer.
Hvordan passer deres syn på mytografisk teori?
Historiefaget er et gammelt fag med en enorm bredde og variasjon. Det kan være vanskelig for legmannen eller den vordende masterstudent å få oversikt i virrvarret av skoler, teorier og modeller, innenfor epoken man vil fordype seg i. Dernest er det svært vanskelig, uten hjelp fra eksperter, å finne ut av hvilke bøker som er førsteklasses forskningslitteratur og hva som er spekulativt kvasivitenskaplig søppel. Det er lett å gå seg vill og enten ende opp i en vitenskaplig sekt, gå med på helt ville påstander eller å gi opp hele prosjektet.
Derfor er jeg veldig glad for bøker som rydder opp. Underveis i bachelorgraden min har jeg med både lite og mye hell fordypet meg i romersk historie. Jeg ble derfor henrykt da jeg midtveis i vårsemesteret oppdaget Neville Morleys bok "Ancient History - Key Themes and Approaches". På en fantastisk oversiktlig måte gjengir Neville Morley de viktigste hypotesene innenfor alle tenklige felt i antikke studier. Her er ingen langtekkelig diskusjon fram og tilbake, men korte sitater med kjernen fra de senere årenes viktigste forskningslitteratur innenfor antikk historie. Bokens første kapittel er en tematisk sortert litteraturliste som gjengir de viktige diskusjonene og teorienes kjerneinnhold mens andre kapittel tar for seg de viktigste antikke historikerne. Anbefales til alle studenter som er interessert i antikk historie og jeg må si at jeg virkelig savner en lignende bok som tar for seg andre epoker.
Da jeg gikk på ungdomskolen fant jeg en liten grønn bok i mine foreldres bokhylle. Den het "Psykiatrisk ordbog" og var en dansk bok fra midten av 70-tallet. Den åpnet en helt ny verden for meg. Jeg fant psykiatriske diagnoser som jeg ikke en gang har kunnet forestille meg. La meg gi noen eksempler:
Fonomani - Sygelig overdreven trang til at begå mord.
Koprofagi - Pervers seksuell tilfredsstillelse ved at spise avføring og snavs.
Aulofobi - Sygelig overdreven frygt for fløjte og andre blæseinstrumenter.
Det er litt etter hukommelsen nå, men legg merke til det litt sprø danske, antikverte språket. Dette ga en helt ny dimensjon til opplevelsen og gjorde det hele enda mer sprøtt. Etterhvert som jeg leste meg opp på diagnoser begynte jeg å ane strukturene bak det hele. Når jeg oppdaget betydningen bak de greske suffiksene og prefiksene fant jeg ut at jeg kunne lage mine egne sprø psykdommer. Prøv selv!
Utvalgte Prefikser:
andro- = menn
akva- = vann
aulo- = fløyter og andre blæseinstrumenter
kopro- = bæsj
dendro- = trær
ailuro- = katter
gyno-/gyneko- = kvinner
pedo- = barn
nekro- = døde kropper
papa- = pave
pyro- = brann/ild
klaustro- = små rom
zoo- = dyr
Utvalgte Suffikser:
-fobi = sykelig overdreven frykt for
-mani = sykelig opptatthet av, eller trang til
-fili = tiltrukket av
-lagni = perves seksuell tilfredsstillelse ved
-fagi = trang til å spise
-lali = trang til å snakke om
-logi = læren om
Som vi kan se er det her en viss logikk mellom prefiks og suffiks. Pyro|mani er noen som er veldig opptatt av ild og har en trang til å starte branner. En som har pyro|fobi er naturligvis redd for branner. Det finnes helt sikkert også folk som har pyro|lagni og som blir kåt av ild. Her er noen nye diagnoser.
pedofagi er en sykdom mange eventyrhekser lider av. Trang til å spise barn.
pyrofagi flammeslukere er folk som er opptatt av å spise ild.
klaustromani må være det motsatte av klaustrofobi, sykelig trang til å oppsøke små rom.
pedolali er vel noe mange stolte mødre lider av, som mangler evnen til å prate om annet enn barna sine.
Prøv selv! Lek deg med prefiksene og suffiksene mine og lag egne ord - og hvis du vil prøve enda mer er det bare å gå hit: List of phobias eller å søke på "greek prefixes/suffixes" på google.
I disse piratebay-dager raser fildelingsdebatten. Fokuset ligger hovedsaklig på ulovlig deling av musikk og filmer og det er stort sett underholdningsbransjen i en eller annen form som forfølger piratene. Men jeg opplever at ett aspekt har forsvunnet litt, gratis kultur er bra men mye av virksomheten gjelder delig av faglig og litterært materiale. For å presisere deles det på fildelingsnettverkene tusenvis av lærebøker, romaner, instruksjonsbøker, lydbøker, forelesninger på lyd og video, språkkurs, diktsamlinger, hørespill osv. Fildeling tilgjengeliggjør kunnskap som til vanlig koster tusenvis av kroner. Gratis kunnskap er en av de virkelig store fordelene med fildeling og det finnes et vanvittig mangfold der ute. Mange trackere spesialiserer seg på deling av bøker og læremidler, men disse er for det meste lukkede nettverk som ikke tar inn nye brukere. De store trackerne har imidlertid også et godt utvalg og materiale som nok kan supplere pensumlitteratur fra de fleste fagfelt.
Her legger jeg ut noen lenker til forlag som har spesialisert seg på forelesninger i lyd og video og produsenter av språkkurs. Materiale fra disse er vanligvis tilgjengelig gjennom de store fildelingsnettverkene.
The Teaching Company
TTC et amerikansk firma som i sine forelesningsrekker kan skilte med amerikas beste foreleserne. De har spesialisert seg på 9 fagområder: Business & Economy, Fine Arts & Music, History - Ancient & Medieval, History - Modern, Literature & English Language, Philosophy & Intellectual History, Religion, Science & Mathematics og Social Sciences.
The Modern Scholar
TMS er en serie med forelesninger produsert av Recorded Books. De har et noe mindre utvalg enn TTC men dekker likevel ganske bredt og utvides stadig.
Pimsleur
Er en serie med standariserte språkkurs basert på Pimsleur language learning system. Store språk og vesteuropeiske språk er som regel prioritert med mange leksjoner (60-100 stk. a 30 min.), mens de mindre språkene har færre leksjoner (10-30 stk.) Men utvalget er svært stort. Språkene de underviser i er følgende: Albanian, Eastern and Egyptian Arabic, Eastern and Western Armenian, Cantonese Chinese, Mandarin Chinese, Czech, Danish, Dutch, Farsi, French, German, Greek, Haitian Creole, Hebrew, Hindi, Hungarian, Indonesian, Irish, Italian, Japanese, Korean, Lithuanian, Norwegian, Ojibwe, Polish, Brazilian Portuguese, Continental Portuguese, Romanian, Russian, Spanish, Swahili, Swedish, Swiss German, Tagalog, Thai, Twi, Vietnamese.
Michel Thomas
Var en polsk-amerikansk lingvist og språklærer. Kursene hans fokuserer hovedsaklig på vesteuropeiske språk.
Rosetta Stone
Er et læringsverktøy for Windows og Mac som opererer med språklæring uten oversettelse. Læringen foregår utelukkende gjennom lyd-tekst-bilde-assosiasjon i det språket du vil lære. Det begynner med relativt enkle ord og utvikler seg til mer avanserte setninger. Språkene du kan lære er: Arabic, Chinese (Mandarin), Danish, Dutch, English (British), English (American), French, German, Greek, Hebrew, Hindi, Indonesian, Irish, Italian, Japanese, Korean, Latin, Pashto, Persian (Farsi), Polish, Portuguese (Brazil), Russian, Spanish (Latin America), Spanish (Spain), Swahili, Swedish, Tagalog (Filipino), Thai, Turkish, Vietnamese and Welsh.
Gratis lovlige bøker og læringsmidler er tilgjengelig mange steder på nettet. Mange bøker er så gamle at de ikke lenger er beskyttet av opphavsretten og er i det som amerikansk jusspråk kalles "Public Domain." Mange amerikanske universiteter legger også ut opptak av forelesninger for allmenn nedlastning. Her følger noen linker.
Public Domain-sider:
Librivox - innlesing av lydbøker, hovedsaklig på engelsk. Drevet av frivillige.
Project Gutenberg - Frivillig prosjekt, men med e-bøker som hovedfokus. Kanskje de største på gratis, lovlig litteratur.
Project Runeberg - Public Domain-side med skandinaviske bøker som hovedfokus.
Universitetsforelesninger som webcast:
The Do It Yourself Scholar - En blogg med lenker til åpne webcast fra amerikanske universiteter.
University of California Berkely Webcast - Relativt stort utvalg.
Itunes U - Samler forelesninger fra mange av de beste Universitetene i verden: Oxford, Cambridge og Stanford, MIT og Yale.
Ellers
Textbook torrents - Den tidligere torrent-trackeren har nå lagt ut en lenkeliste med mange lovlige alternativer til ulovlig fildeling.
Her er en setning til. Fra Monty Pythons Flying Circus, denne gang.
Which great opponent of cartesian dualism resist the reduction of psychological phenomena to a physical state and insists there is no point of contact between the extended and the unextended?
For intresserte, svaret er Henri Bergson.
