Denne listen er igjen
basert på informasjon hovedsakelig funnet på sidene til FMGs medieval lands-prosjekt. Listene der
inneholder grundige referanser, med sitater fra
originalkildene. Nå er jeg velsignet med tilgang på et fremragende
forskningsbibliotek der jeg har fått dobbeltsjekket de virkelig obskure henvisningene, men de aller fleste kildene det refereres til på FMG kan man finne
på nettet. Tyske kilder har blitt digitalisert og finnes på nettsidene til Monumenta Germaniae Historica mens mange bysantinske kilder kan
leses på sidene til Documenta Catholica Omnia. Hvis noen er virkelig interessert i
bysantinsk historie vil jeg anbefale Prosopography of the Byzantine world. Det er en fabelaktig database,
som samler all tilgjengelig informasjon om personer som er nevnt i bysantinske
kilder mellom 1025 og 1180, og hvor en hver begivenhet, beskrivelse og relasjon
er grundig kildebelagt (prosjektet har som målsetning og lage en prosopografi
fra 642-1261). Denne databasen har gjort det mulig for meg å forsikre meg om at
opplysningene i denne anerekken, virkelig stemmer i tilfeller der FMG har
uttrykt en viss usikkerhet. Prosopografien refererer til to spesielt
interessante kilder, nemlig hoffpoetene Theodoros Prodromos, og en anonym poet
som senere har blitt kalt Manganeios Prodromos. Sistnevnte hadde et spesielt
nært forhold til Sebastokratorissa Eirene (mor til nr. 5 Theodora Komnena), og
i dikt etter dikt skildres familielivets gleder og sorger. Et dominerende motiv
i Manganeios poesi er det såre savnet Eirene føler, etter at datteren Theodora
gifter seg med Heinrich II og flytter med ham til Østerrike. Manganeios' dikt er
dessverre bare publisert stykkevis og delt og er sjelden oversatt, men
Elizabeth og Michael Jeffreys har i mer enn ti år arbeidet med en utgave og
oversettelse av diktene. Så får vi bare krysse fingrene og håpe på en snarlig
utgivelse.
1. Jutta av Sachsen [1] gift 1239 med Erik IV Valdemarsson Plogpenning, [2] [3] [4] [5] Konge av Danmark 1241-50
2. Agnes av Østerrike d. 1226, [6] gift 1222 med Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [7] [8]
3. Leopold VI "der Glorreiche" av Østerrike [9] Hertug av Østerrike og Styria, d. 1230 [10], gift 1203 med Teodora Angelina, [11] d. 1246. [12]
4. Leopold V "der Tugendreiche" av Østerrike f. 1157 [13], Hertug av Østerrike og Styria, d. 1194 [14], gift 1174 med Ilona av Ungarn. [15] [16]
5. Theodora Komnena, [17] Hertuginne av Østerrike, d. 1177 [18] gift c. 1147 med Heinrich II 'Jasomirgott', Hertug av Østerrike [19]. Heinrich døde 1177. [20]
6. Andronikos Komnenos, [21], Sebastokrator, d. 1144 [22] gift med Eirene, Sebastokratorissa. [23]
7. Ioannes II Komnenos, [24] Keiser av Bysants 1118-43,[25] d. 1143,[26] gift med Eirene (Piroska) av Ungarn, [27] hun døde i 1134. [28]
8. Alexios I Komnenos, Keiser av Bysants 1081-1118, [29] gift med Eirene Doukania. [30]
Fotnoter
[1] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie "Albertus dux 11. duxit Agnem, filiam Friderici (dette farskapet stemmer ikke verken kronologisk, eller i samsvar med andre kilder, se [6] og [7]) ducis Austrie, que peperit Iuttam; quam duxit Ericus rex Dacie." (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)
[2] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772, Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, s. 391) "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ.".
[3] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854, s. 365), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii.".
[4] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, (s. 105).
[5] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847, s. 113), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239.
[6] Dødsfallet til Agnes registreres i to tyske fortegnelser over døde "IV Kal Sep (...) Agnes ducissa Saxonia filia Liupoldi ducis Austrie". (29. August, Agnes hertuginne av Sachsen, datter av Hertug Leopold av Østerrike). (MGH Necrologia Germaniae (Necr.) Bind 5: Dioecesis Pataviensis (Austria inferior) side. 56)
[7] Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 507) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og "Albertus dux Saxonie" i 1222.
[8] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX, s. 623), angir at bryllupet ble feiret i Wien.
[9] Fredrik og Leopold er sønner av Hertug Leopold, i følge Continuatio Claustroneoburgensis III (MGH SS IX, s. 634).
[10] Continuatio Admuntensis (MGH SS IX, s. 593) registrerer dødsfallet til Leopold "Liupoldus secundus dux Austrie Stirieque" på "1230 V Kal Aug".
[11] The Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 506) registerer ekteskapet i 1203 mellom Leopold "Liupoldus dux Austriæ et Styriæ" og "Theodoram filiam regis Grecorum". Det er imidlertid ikke sikkert om hun var en datter av den bysantinske keiser. Continuatio Admuntensis (MGH SS IX, s. 590.) kaller henne "Constantinopolitani imperatoris ex filia neptem" som betyr at hun var et oldebarn, eller en grandniese av en bysantinske keiser.
[12] Necrologium Monasterii Campi Liliorum, registerer dødsfallet til Theodora på "XI Kal Jul" (Passau Necrologies (II), s. 368.).
[13] Continuatio Claustroneoburgensis II registrerer Leopolds fødsel, som sønn av Heinrich. "Heinrico duci Austriae filius nascitur, Liupoldus nomine." (Codex B, 1157, MGH SS IX, s. 615.). Österreichische Nationalbibliothek (ÖNB) Cod. 423 (manuskriptet var tidligere kjent som Hist. Eccl. 73) nevner begge foreldrene: "Hainricus [sic] dux ex coniuge Theodora Graeca genuit Liutpoldam et Hainricum et filiam Agnetem." (MGH, SS IX, s. 609.).
[14] Annales Mellicenses registrerer Leopolds død i 1194 "II Kal Ian (...) Liupoldus dux Austriæ et Stiriæ apud Graeze" (1195, MGH SS IX, s. 506.)
[15] Alberic de Trois-Fontaines' krønike registrerer ekteskapet mellom de to "dux Austrie Leopoldus" og "sorore regis Bele Hungarie" (Chronica Albrici Monachi Trium Fontium 1195, MGH SS XXIII, s. 872.)
[16] Ekeskapet er registrert av Annales Mellicenses, mellom "Helenam sororem regis Avarorum" og "Liupoldus…de Austria" (MGH SS IX, s. 504)
[17] I følge Niketas Choniates har Sebastokrator Andronikos Komnenos tre døtre deriblant Theodora "Andronicus filias tres suscepit, Mariam, Theodoram et Eudociam" (Liber III Rerum a Manuele Comneno Gestarum, 2). Kyra Theodora som er gift med "ἀδελφῷ τοῦ ῥηγὸς Ἀλαμανίας" (den Alemanniske (tyske) kongens bror, Heinrich var halvbroren av Kong Conrad III) nevnes som datter av Sebastokratorissa Eirene nevnes i tittelen til Manganeios Prodromos dikt nr. 55. (Miller ed., Recueil des historiens des croisades: Historiens grecs, vol. 2, Paris 1881, s. 772).
[18] Annales Mellicenses registrerer dødsfallet i 1185 til "Theodora que et Gerdrudis ducissa" (Annales Mellicenses 1185, MGH SS IX, s. 505). Dødsfallet dateres til "IV Non Ian" dvs. 2. Januar (Continuatio Zwetlensis Altera 1184, MGH SS IX, s. 542; Necrologium Seccoviense, Salzburg Necrologies (Regio Styriaca), p. 403.).
[19] Annales Mellicenses registrerer ekteskapet mellom "dux Heinricus, filius Liupaldi marchionis" (Hertug Henrik, sønn av Markgreve Leopold) og "filiam…fratris regis Grecorum Theodora" (Theodora, datter av den greske kongens, dvs Keiser Manuels, bror). Ekteskapet registreres også hos John Kinnamos "Henricus, qui, ut saepius a me narratum est, Theodoram imperatoris ex fratre neptim uxorem duxerat." (Henrik, som, slik det ofte har blitt fortalt meg, giftet seg med Theodora Keiserens niese), (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber V, 12, s. 236). Ekteskapet ble også hyllet med et dikt av Manganeios Prodromos (dikt 22, her gjengis linje 1-5).
Αλαμανια, χόρευε καὶ σκίρτα καὶ λαμπύνου·
τοῦ γὰρ σεβαστοκρὰτορος τῇ παγκαλλίστῃ κὸρῃ
ὁ δοὺξ ὁ μεγαλόδοξος πανευτυχῶς ἑνοῦται,
καὶ γὶνεται λαμπρότερος ἁπὸ τῆς λαμπροτέρας,
καὶ μεγαλοδοξότεπος ἐκ τῆς ἐνδοξοτέρας.
Dance, Alamania, and leap and shine brilliantly! For the Sevastokrator’s most beautiful daughter is being united to the glorious duke, to his great good fortune, and he is becoming more brilliant from her greater brilliance and much more glorious from her greater glory. (Tekst og oversettelse fra Elizabeth Jeffreys' og Michael Jeffreys' artikkel 'The wild beast from the west' s. 114).
[20] Dødsfallet er registrert i Continuatio Claustroneoburgensis II Codex B, (1177, MGH SS IX, s. 617.)
[21] I følge den Pantokratiske typikon var "σεβαστοκράτορος κυροῦ Ἀνδρονίκου" (Sebastokrator Kyr Andronikos) sønn av Keiser Ioannes II (Le typikon du Christ Sauveur Pantocrator, trykt 1974, s. 44-45, linje 255-59).
[22] I følge William of Tyre, dør Andronikos og broren Alexios av sykdom i 1142 "in hac dum moram faceret dominus imperator, duo de filiis ejus, Alexius videlicet primogenitus, et natu secundus Andronicus, languore correpti gravissimo, extremum morientes clauserunt diem." (Historia rerum in partibus transmarinis gestarum, Liber XV Caput XIX). I følge Michael Italikos, derimot, døde Andronikos på skipet på vei hjem til Konstantinopel med brorens lik. (Italikos 130.1-134.10). Manganeios Prodromos i dikt 91 og Theodoros Prodromos i dikt XLV (Historische Gedichte, trykt 1974, s.414-26) om hvordan Eirene og den øvrige familine sørger når båten omsider ankommer Konstantinopel med Andronikos' lik.
[23] I Manasses Chronicle nevnes Eirene som gift med Andronikos (Constantini Manassis Breviarium chronicum, Dedication s. 4). Se diktene til Manganeios og Theodoros Prodromos i note 22, der Eirene omtales som sørgende enke.
[24] Ioannes, keiserens sønn blir født 19. September 1085 i følge Die Byzantinischen Kleinchroniken "μηνὶ σεπτεμβρίῳ ιγ´, ἰνδικτιῶνος ια´ ἐγεννήθη ὁ πορφυρογέννητος καὶ βασιλεὺς κῦρ Ἰωάννης, ἡμέρᾳ β´, ὥρᾳ τῆς νυκτὸς ι´." (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 5, s. 55)
[25] I følge Die Byzantinischen Kleinchroniken regjerte Ioannes i 24 år, 7 måneder og 23 dager. (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 14, s. 145)
[26] Ioannes døde ifølge Die Byzantinischen Kleinchroniken i 1143, i en jaktulykke mens på vei til Armenia, Antioch og Jerusalem (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, 57.2)
[27] Ekteskapet nevnes i Theodoros Prodromos' dikt (Historische Gedichte I.50-62) og i Kinnamos "ἐτύγχανε γὺϱ δὴ βασιλεύς Ἰωάννης Εἰϱήνεν τὴν Βλαδισλάβον παῖδα γυναῖκα γαμετήν ἤδν πεποιημένος" (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber I, 4, s. 9-10).
[29] En av de viktigste kildene til Alexios' regjeringstid, er historieverket Alexiaden som ble skrevet av datteren Anna Komnena.
[30] Ekteskapet nevnes blant annet av Nikephoros Bryennios (Nicéphore Bryennios: Histoire. Introduction, texte, traduction et notes, Trykt 1975, 223.10-13, 235.29-30)
1. Jutta av Sachsen [1] gift 1239 med Erik IV Valdemarsson Plogpenning, [2] [3] [4] [5] Konge av Danmark 1241-50
2. Agnes av Østerrike d. 1226, [6] gift 1222 med Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [7] [8]
3. Leopold VI "der Glorreiche" av Østerrike [9] Hertug av Østerrike og Styria, d. 1230 [10], gift 1203 med Teodora Angelina, [11] d. 1246. [12]
4. Leopold V "der Tugendreiche" av Østerrike f. 1157 [13], Hertug av Østerrike og Styria, d. 1194 [14], gift 1174 med Ilona av Ungarn. [15] [16]
5. Theodora Komnena, [17] Hertuginne av Østerrike, d. 1177 [18] gift c. 1147 med Heinrich II 'Jasomirgott', Hertug av Østerrike [19]. Heinrich døde 1177. [20]
6. Andronikos Komnenos, [21], Sebastokrator, d. 1144 [22] gift med Eirene, Sebastokratorissa. [23]
7. Ioannes II Komnenos, [24] Keiser av Bysants 1118-43,[25] d. 1143,[26] gift med Eirene (Piroska) av Ungarn, [27] hun døde i 1134. [28]
8. Alexios I Komnenos, Keiser av Bysants 1081-1118, [29] gift med Eirene Doukania. [30]
Fotnoter
[1] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie "Albertus dux 11. duxit Agnem, filiam Friderici (dette farskapet stemmer ikke verken kronologisk, eller i samsvar med andre kilder, se [6] og [7]) ducis Austrie, que peperit Iuttam; quam duxit Ericus rex Dacie." (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)
[2] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772, Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, s. 391) "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ.".
[3] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854, s. 365), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii.".
[4] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, (s. 105).
[5] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847, s. 113), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239.
[6] Dødsfallet til Agnes registreres i to tyske fortegnelser over døde "IV Kal Sep (...) Agnes ducissa Saxonia filia Liupoldi ducis Austrie". (29. August, Agnes hertuginne av Sachsen, datter av Hertug Leopold av Østerrike). (MGH Necrologia Germaniae (Necr.) Bind 5: Dioecesis Pataviensis (Austria inferior) side. 56)
[7] Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 507) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og "Albertus dux Saxonie" i 1222.
[8] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX, s. 623), angir at bryllupet ble feiret i Wien.
[9] Fredrik og Leopold er sønner av Hertug Leopold, i følge Continuatio Claustroneoburgensis III (MGH SS IX, s. 634).
[10] Continuatio Admuntensis (MGH SS IX, s. 593) registrerer dødsfallet til Leopold "Liupoldus secundus dux Austrie Stirieque" på "1230 V Kal Aug".
[11] The Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 506) registerer ekteskapet i 1203 mellom Leopold "Liupoldus dux Austriæ et Styriæ" og "Theodoram filiam regis Grecorum". Det er imidlertid ikke sikkert om hun var en datter av den bysantinske keiser. Continuatio Admuntensis (MGH SS IX, s. 590.) kaller henne "Constantinopolitani imperatoris ex filia neptem" som betyr at hun var et oldebarn, eller en grandniese av en bysantinske keiser.
[12] Necrologium Monasterii Campi Liliorum, registerer dødsfallet til Theodora på "XI Kal Jul" (Passau Necrologies (II), s. 368.).
[13] Continuatio Claustroneoburgensis II registrerer Leopolds fødsel, som sønn av Heinrich. "Heinrico duci Austriae filius nascitur, Liupoldus nomine." (Codex B, 1157, MGH SS IX, s. 615.). Österreichische Nationalbibliothek (ÖNB) Cod. 423 (manuskriptet var tidligere kjent som Hist. Eccl. 73) nevner begge foreldrene: "Hainricus [sic] dux ex coniuge Theodora Graeca genuit Liutpoldam et Hainricum et filiam Agnetem." (MGH, SS IX, s. 609.).
[14] Annales Mellicenses registrerer Leopolds død i 1194 "II Kal Ian (...) Liupoldus dux Austriæ et Stiriæ apud Graeze" (1195, MGH SS IX, s. 506.)
[15] Alberic de Trois-Fontaines' krønike registrerer ekteskapet mellom de to "dux Austrie Leopoldus" og "sorore regis Bele Hungarie" (Chronica Albrici Monachi Trium Fontium 1195, MGH SS XXIII, s. 872.)
[16] Ekeskapet er registrert av Annales Mellicenses, mellom "Helenam sororem regis Avarorum" og "Liupoldus…de Austria" (MGH SS IX, s. 504)
[17] I følge Niketas Choniates har Sebastokrator Andronikos Komnenos tre døtre deriblant Theodora "Andronicus filias tres suscepit, Mariam, Theodoram et Eudociam" (Liber III Rerum a Manuele Comneno Gestarum, 2). Kyra Theodora som er gift med "ἀδελφῷ τοῦ ῥηγὸς Ἀλαμανίας" (den Alemanniske (tyske) kongens bror, Heinrich var halvbroren av Kong Conrad III) nevnes som datter av Sebastokratorissa Eirene nevnes i tittelen til Manganeios Prodromos dikt nr. 55. (Miller ed., Recueil des historiens des croisades: Historiens grecs, vol. 2, Paris 1881, s. 772).
[18] Annales Mellicenses registrerer dødsfallet i 1185 til "Theodora que et Gerdrudis ducissa" (Annales Mellicenses 1185, MGH SS IX, s. 505). Dødsfallet dateres til "IV Non Ian" dvs. 2. Januar (Continuatio Zwetlensis Altera 1184, MGH SS IX, s. 542; Necrologium Seccoviense, Salzburg Necrologies (Regio Styriaca), p. 403.).
[19] Annales Mellicenses registrerer ekteskapet mellom "dux Heinricus, filius Liupaldi marchionis" (Hertug Henrik, sønn av Markgreve Leopold) og "filiam…fratris regis Grecorum Theodora" (Theodora, datter av den greske kongens, dvs Keiser Manuels, bror). Ekteskapet registreres også hos John Kinnamos "Henricus, qui, ut saepius a me narratum est, Theodoram imperatoris ex fratre neptim uxorem duxerat." (Henrik, som, slik det ofte har blitt fortalt meg, giftet seg med Theodora Keiserens niese), (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber V, 12, s. 236). Ekteskapet ble også hyllet med et dikt av Manganeios Prodromos (dikt 22, her gjengis linje 1-5).
Αλαμανια, χόρευε καὶ σκίρτα καὶ λαμπύνου·
τοῦ γὰρ σεβαστοκρὰτορος τῇ παγκαλλίστῃ κὸρῃ
ὁ δοὺξ ὁ μεγαλόδοξος πανευτυχῶς ἑνοῦται,
καὶ γὶνεται λαμπρότερος ἁπὸ τῆς λαμπροτέρας,
καὶ μεγαλοδοξότεπος ἐκ τῆς ἐνδοξοτέρας.
Dance, Alamania, and leap and shine brilliantly! For the Sevastokrator’s most beautiful daughter is being united to the glorious duke, to his great good fortune, and he is becoming more brilliant from her greater brilliance and much more glorious from her greater glory. (Tekst og oversettelse fra Elizabeth Jeffreys' og Michael Jeffreys' artikkel 'The wild beast from the west' s. 114).
[20] Dødsfallet er registrert i Continuatio Claustroneoburgensis II Codex B, (1177, MGH SS IX, s. 617.)
[21] I følge den Pantokratiske typikon var "σεβαστοκράτορος κυροῦ Ἀνδρονίκου" (Sebastokrator Kyr Andronikos) sønn av Keiser Ioannes II (Le typikon du Christ Sauveur Pantocrator, trykt 1974, s. 44-45, linje 255-59).
[22] I følge William of Tyre, dør Andronikos og broren Alexios av sykdom i 1142 "in hac dum moram faceret dominus imperator, duo de filiis ejus, Alexius videlicet primogenitus, et natu secundus Andronicus, languore correpti gravissimo, extremum morientes clauserunt diem." (Historia rerum in partibus transmarinis gestarum, Liber XV Caput XIX). I følge Michael Italikos, derimot, døde Andronikos på skipet på vei hjem til Konstantinopel med brorens lik. (Italikos 130.1-134.10). Manganeios Prodromos i dikt 91 og Theodoros Prodromos i dikt XLV (Historische Gedichte, trykt 1974, s.414-26) om hvordan Eirene og den øvrige familine sørger når båten omsider ankommer Konstantinopel med Andronikos' lik.
[23] I Manasses Chronicle nevnes Eirene som gift med Andronikos (Constantini Manassis Breviarium chronicum, Dedication s. 4). Se diktene til Manganeios og Theodoros Prodromos i note 22, der Eirene omtales som sørgende enke.
[24] Ioannes, keiserens sønn blir født 19. September 1085 i følge Die Byzantinischen Kleinchroniken "μηνὶ σεπτεμβρίῳ ιγ´, ἰνδικτιῶνος ια´ ἐγεννήθη ὁ πορφυρογέννητος καὶ βασιλεὺς κῦρ Ἰωάννης, ἡμέρᾳ β´, ὥρᾳ τῆς νυκτὸς ι´." (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 5, s. 55)
[25] I følge Die Byzantinischen Kleinchroniken regjerte Ioannes i 24 år, 7 måneder og 23 dager. (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 14, s. 145)
[26] Ioannes døde ifølge Die Byzantinischen Kleinchroniken i 1143, i en jaktulykke mens på vei til Armenia, Antioch og Jerusalem (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, 57.2)
[27] Ekteskapet nevnes i Theodoros Prodromos' dikt (Historische Gedichte I.50-62) og i Kinnamos "ἐτύγχανε γὺϱ δὴ βασιλεύς Ἰωάννης Εἰϱήνεν τὴν Βλαδισλάβον παῖδα γυναῖκα γαμετήν ἤδν πεποιημένος" (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber I, 4, s. 9-10).
[29] En av de viktigste kildene til Alexios' regjeringstid, er historieverket Alexiaden som ble skrevet av datteren Anna Komnena.
[30] Ekteskapet nevnes blant annet av Nikephoros Bryennios (Nicéphore Bryennios: Histoire. Introduction, texte, traduction et notes, Trykt 1975, 223.10-13, 235.29-30)
