Lista fra Håkon V til Olav den Hellige er stort sett basert på kilder som igjen er hentet fra den utmerkede nettsiden Foundation for Meideval Genealogy. Den har også blitt diskutert på arkivverkets brukerforum. Generelt sett anbefales det å uvise litt forsiktighet når det gjelder kilder som er produsert flere århundrer etter at hendelser fant sted. Snorre Sturlason er for eksempel en dårlig kilde til slektshistorie, men har likevel litt troverdighet i tilfeller der opplysningene bekreftes av tidligere kilder, som for eksempel når det gjelder Ulvhild Olavsdatter
1. Håkon V Magnusson, Norges konge 1299-1319 [1A]
2. Ingeborg Eriksdatter d.1287[1B] gift 1261 [2] med Magnus VI Håkonsson, Konge av Norge 1257-1280
3. Jutta av Sachsen[3] gift 1239 med [4] [5] [6] [7] Erik IV Valdemarsson Plogpenning, Konge av Danmark 1241-50
4. Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [8] gift 1222 med Agnes von Österreich [9] [10]
5. Bernhard III, Hertug av Sachsen 1180-1212 [11] [12] gm Judith av Polen [13]
7. Albrecht "der Bär", Markgreve av Brandenburg[14] gm Sofie von Winzenburg [15]
8. Eilika av Sachsen, [16] [17] gm Otto "der Reiche" Greve av Ballenstedt [18]
9. Magnus Billung, Hertug av Sachsen[19] [20] gm Sofia av Ungarn [21]
10. Ulvhild Olavsdatter, [22] gm Ordulf Hertug av Sachsen [23] [24]
11. Olav "den Hellige" Haraldsson
Fotnoter
[1A] Håkon er sønn av Kong Magnus i følge Annales Islandici (trykt 1847), "Natus Havinus Magni regis filius Tunsbergis.", s. 141. Håkon og broren nevnes som sønner av Kong Magnus og Dronning Ingeborg i Biskop Arnes saga (Biskupa sögur I, trykt 1858) "herra Eirek konúng hinn kórónaða, ok herra Hákon hertoga, sonu ágæts Magnúss konúngs ok frú Íngibjargar drottningar", side 731. "(...)kong Eirik den kronede og herr hertug Håkon sønn av av den gjeve kong Magnus og hans dronning fru Ingeborg" (oversettelse 2007), s. 102.
[1B] Kilden til dødsåret er Annales Islandici, (trykt 1847) s. 163.
[2] Kilden til ekteskapet er Annales Islandici (trykt 1847), "Rex Magnus coronatus Ingeborgam filiam sancti Erici Valdemari filii Danorum regis duxit.", s. 131.
[3] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)
[4] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772), Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ." s. 391.
[5] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii." s. 365.
[6] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, s. 105.
[7] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239 s. 113.
[8] "Heinricum comitem Ascharie et Albertum ducem" er i følge Chronicon Montis Serreni 1210 (MGH SS XXIII) sønner av "Bernhardi ducis"., s. 177.
[9] Annales Mellicenses (MGH SS IX) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og "Albertus dux Saxonie" i 1222 s. 507.
[10] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX), s. 623, angir at bryllupet ble feiret i Wien.
[11] Bernhard er sønn av Hertug Albrecht ifølge en genealogi fra 1200-tallet. (Cod Giessensis Nr. 176, fol. 234, også kalt Genealogiæ Comitum et Marchionum sæc XII et XIII, in MGH SS XXIV, s. 78.)
[12] Cronica Principum Saxonie, (MGH SS XXV) ramser opp barna til Albrecht “der Bär” i følgende rekkefølge: "Ottonem, Bernardum ducem Saxonie, Sifridum episcopum Brandenburgensem, postea archiepiscopum Bremensem et Hadewigem [uxor] Otto marchio Misenensis", s. 477.
[13] Kilde for ekteskapet, hvor den Saksiske hertug kalles svigersønn av Mieszko III av Polen, er Chronicon Polono-Silesiacum (MGH SS XIX) s. 562.
[14] Annalista Saxo kaller Markgreven Albrecht sønn av Otto av Ballenstedt og Elikia av Sachsen “Elicia nupsit Ottoni comiti de Ballenstide, genuitque ex ea Adelbertum marchionem et filiam Adhelheidem(…)” s. 744.
[15] Kilde for ekteskapet: Codex Brandenburgensis, Erster Haupttheil - Band 24, Mittelmärkische Urkunden, II, s. 323.
[16] Samme kilde som [14]. Annalista Saxo kaller Eilika datter av Magnus Hertug av Sachsen og Sofia av Ungarn, s. 744.
[17] I Lüneburgs dødebok kalles også Eilika datter av Magnus: "Eilika Magni ducis filia" (Althoff, G., ed., 1983) Die Totenbücher von Merseburg, Magdeburg und Lüneburg (Hannover / Lüneburg.)
[18] Kilde til ekteskapet: Se note [14]
[19] Morkinskinna kaller Magnus sønn av den Norske Kongen Magnus’ søster Ulfhild og Hertug “Otto” fra Sachsen, s. 123.
[20] Annalista Saxo angir Magnus’ foreldre til å være Ordulf Hertug av Sachsen og Wifhildem, 1059 s. 692.57.
[21] Kilde til ekteskapet: Se note [16]
[22] Snorre kaller Ulvhild datter av Olav Haraldsson.
[23] Adam av Bremen nevner forlovelsen mellom søsteren til Kong Magnus av Norge og Hertug Ordulf. (Adami, Gesta Hammenburgensis Ecclesiæ Pontificum II.75, MGH SS VII), s. 333.
[24] Annalista Saxo kaller Ulvhild datter av martyren “Olaph Nortmannorum regis” dvs. Kong Olav.
1. Håkon V Magnusson, Norges konge 1299-1319 [1A]
2. Ingeborg Eriksdatter d.1287[1B] gift 1261 [2] med Magnus VI Håkonsson, Konge av Norge 1257-1280
3. Jutta av Sachsen[3] gift 1239 med [4] [5] [6] [7] Erik IV Valdemarsson Plogpenning, Konge av Danmark 1241-50
4. Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [8] gift 1222 med Agnes von Österreich [9] [10]
5. Bernhard III, Hertug av Sachsen 1180-1212 [11] [12] gm Judith av Polen [13]
7. Albrecht "der Bär", Markgreve av Brandenburg[14] gm Sofie von Winzenburg [15]
8. Eilika av Sachsen, [16] [17] gm Otto "der Reiche" Greve av Ballenstedt [18]
9. Magnus Billung, Hertug av Sachsen[19] [20] gm Sofia av Ungarn [21]
10. Ulvhild Olavsdatter, [22] gm Ordulf Hertug av Sachsen [23] [24]
11. Olav "den Hellige" Haraldsson
Fotnoter
[1A] Håkon er sønn av Kong Magnus i følge Annales Islandici (trykt 1847), "Natus Havinus Magni regis filius Tunsbergis.", s. 141. Håkon og broren nevnes som sønner av Kong Magnus og Dronning Ingeborg i Biskop Arnes saga (Biskupa sögur I, trykt 1858) "herra Eirek konúng hinn kórónaða, ok herra Hákon hertoga, sonu ágæts Magnúss konúngs ok frú Íngibjargar drottningar", side 731. "(...)kong Eirik den kronede og herr hertug Håkon sønn av av den gjeve kong Magnus og hans dronning fru Ingeborg" (oversettelse 2007), s. 102.
[1B] Kilden til dødsåret er Annales Islandici, (trykt 1847) s. 163.
[2] Kilden til ekteskapet er Annales Islandici (trykt 1847), "Rex Magnus coronatus Ingeborgam filiam sancti Erici Valdemari filii Danorum regis duxit.", s. 131.
[3] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)
[4] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772), Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ." s. 391.
[5] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii." s. 365.
[6] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, s. 105.
[7] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239 s. 113.
[8] "Heinricum comitem Ascharie et Albertum ducem" er i følge Chronicon Montis Serreni 1210 (MGH SS XXIII) sønner av "Bernhardi ducis"., s. 177.
[9] Annales Mellicenses (MGH SS IX) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og "Albertus dux Saxonie" i 1222 s. 507.
[10] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX), s. 623, angir at bryllupet ble feiret i Wien.
[11] Bernhard er sønn av Hertug Albrecht ifølge en genealogi fra 1200-tallet. (Cod Giessensis Nr. 176, fol. 234, også kalt Genealogiæ Comitum et Marchionum sæc XII et XIII, in MGH SS XXIV, s. 78.)
[12] Cronica Principum Saxonie, (MGH SS XXV) ramser opp barna til Albrecht “der Bär” i følgende rekkefølge: "Ottonem, Bernardum ducem Saxonie, Sifridum episcopum Brandenburgensem, postea archiepiscopum Bremensem et Hadewigem [uxor] Otto marchio Misenensis", s. 477.
[13] Kilde for ekteskapet, hvor den Saksiske hertug kalles svigersønn av Mieszko III av Polen, er Chronicon Polono-Silesiacum (MGH SS XIX) s. 562.
[14] Annalista Saxo kaller Markgreven Albrecht sønn av Otto av Ballenstedt og Elikia av Sachsen “Elicia nupsit Ottoni comiti de Ballenstide, genuitque ex ea Adelbertum marchionem et filiam Adhelheidem(…)” s. 744.
[15] Kilde for ekteskapet: Codex Brandenburgensis, Erster Haupttheil - Band 24, Mittelmärkische Urkunden, II, s. 323.
[16] Samme kilde som [14]. Annalista Saxo kaller Eilika datter av Magnus Hertug av Sachsen og Sofia av Ungarn, s. 744.
[17] I Lüneburgs dødebok kalles også Eilika datter av Magnus: "Eilika Magni ducis filia" (Althoff, G., ed., 1983) Die Totenbücher von Merseburg, Magdeburg und Lüneburg (Hannover / Lüneburg.)
[18] Kilde til ekteskapet: Se note [14]
[19] Morkinskinna kaller Magnus sønn av den Norske Kongen Magnus’ søster Ulfhild og Hertug “Otto” fra Sachsen, s. 123.
[20] Annalista Saxo angir Magnus’ foreldre til å være Ordulf Hertug av Sachsen og Wifhildem, 1059 s. 692.57.
[21] Kilde til ekteskapet: Se note [16]
[22] Snorre kaller Ulvhild datter av Olav Haraldsson.
[23] Adam av Bremen nevner forlovelsen mellom søsteren til Kong Magnus av Norge og Hertug Ordulf. (Adami, Gesta Hammenburgensis Ecclesiæ Pontificum II.75, MGH SS VII), s. 333.
[24] Annalista Saxo kaller Ulvhild datter av martyren “Olaph Nortmannorum regis” dvs. Kong Olav.
