Jutta av Sachsen til Alexios I Komnenos

Denne listen er igjen basert på informasjon hovedsakelig funnet på sidene til FMGs medieval lands-prosjekt. Listene der inneholder grundige referanser, med sitater fra originalkildene. Nå er jeg velsignet med tilgang på et fremragende forskningsbibliotek der jeg har fått dobbeltsjekket de virkelig obskure henvisningene, men de aller fleste kildene det refereres til på FMG kan man finne på nettet. Tyske kilder har blitt digitalisert og finnes på nettsidene til Monumenta Germaniae Historica mens mange bysantinske kilder kan leses på sidene til Documenta Catholica Omnia. Hvis noen er virkelig interessert i bysantinsk historie vil jeg anbefale Prosopography of the Byzantine world. Det er en fabelaktig database, som samler all tilgjengelig informasjon om personer som er nevnt i bysantinske kilder mellom 1025 og 1180, og hvor en hver begivenhet, beskrivelse og relasjon er grundig kildebelagt (prosjektet har som målsetning og lage en prosopografi fra 642-1261). Denne databasen har gjort det mulig for meg å forsikre meg om at opplysningene i denne anerekken, virkelig stemmer i tilfeller der FMG har uttrykt en viss usikkerhet. Prosopografien refererer til to spesielt interessante kilder, nemlig hoffpoetene Theodoros Prodromos, og en anonym poet som senere har blitt kalt Manganeios Prodromos. Sistnevnte hadde et spesielt nært forhold til Sebastokratorissa Eirene (mor til nr. 5 Theodora Komnena), og i dikt etter dikt skildres familielivets gleder og sorger. Et dominerende motiv i Manganeios poesi er det såre savnet Eirene føler, etter at datteren Theodora gifter seg med Heinrich II og flytter med ham til Østerrike. Manganeios' dikt er dessverre bare publisert stykkevis og delt og er sjelden oversatt, men Elizabeth og Michael Jeffreys har i mer enn ti år arbeidet med en utgave og oversettelse av diktene. Så får vi bare krysse fingrene og håpe på en snarlig utgivelse.

1. Jutta av Sachsen [1] gift 1239 med Erik IV Valdemarsson Plogpenning, [2] [3] [4] [5] Konge av Danmark 1241-50
2. Agnes av Østerrike d. 1226, [6] gift 1222 med Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [7] [8]
3. Leopold VI "der Glorreiche" av Østerrike [9] Hertug av Østerrike og Styria, d. 1230 [10], gift 1203 med Teodora Angelina, [11] d. 1246. [12]
4. Leopold V "der Tugendreiche" av Østerrike f. 1157 [13], Hertug av Østerrike og Styria, d. 1194 [14], gift 1174 med Ilona av Ungarn. [15] [16]
5. Theodora Komnena, [17] Hertuginne av Østerrike, d. 1177 [18] gift c. 1147 med Heinrich II 'Jasomirgott', Hertug av Østerrike [19]. Heinrich døde 1177. [20]
6. Andronikos Komnenos, [21], Sebastokrator, d. 1144 [22] gift med Eirene, Sebastokratorissa. [23]
7. Ioannes II Komnenos, [24] Keiser av Bysants 1118-43,[25] d. 1143,[26] gift med Eirene (Piroska) av Ungarn, [27] hun døde i 1134. [28]
8. Alexios I Komnenos, Keiser av Bysants 1081-1118, [29] gift med Eirene Doukania. [30]

Fotnoter
[1] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie "Albertus dux 11. duxit Agnem, filiam Friderici (dette farskapet stemmer ikke verken kronologisk, eller i samsvar med andre kilder, se [6] og [7]) ducis Austrie, que peperit Iuttam; quam duxit Ericus rex Dacie." (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)

[2] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772, Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, s. 391) "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ.".

[3] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854, s. 365), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii.".

[4] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, (s. 105).

[5] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847, s. 113), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239.

[6] Dødsfallet til Agnes registreres i to tyske fortegnelser over døde "IV Kal Sep (...) Agnes ducissa Saxonia filia Liupoldi ducis Austrie". (29. August, Agnes hertuginne av Sachsen, datter av Hertug Leopold av Østerrike). (MGH Necrologia Germaniae (Necr.) Bind 5: Dioecesis Pataviensis (Austria inferior) side. 56)

[7] Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 507) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og "Albertus dux Saxonie" i 1222.

[8] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX, s. 623), angir at bryllupet ble feiret i Wien.

[9] Fredrik og Leopold er sønner av Hertug Leopold, i følge Continuatio Claustroneoburgensis III (MGH SS IX, s. 634).

[10] Continuatio Admuntensis (MGH SS IX, s. 593) registrerer dødsfallet til Leopold "Liupoldus secundus dux Austrie Stirieque" på "1230 V Kal Aug".

[11] The Annales Mellicenses (MGH SS IX, s. 506) registerer ekteskapet i 1203 mellom Leopold "Liupoldus dux Austriæ et Styriæ" og "Theodoram filiam regis Grecorum". Det er imidlertid ikke sikkert om hun var en datter av den bysantinske keiser. Continuatio Admuntensis (MGH SS IX, s. 590.) kaller henne "Constantinopolitani imperatoris ex filia neptem" som betyr at hun var et oldebarn, eller en grandniese av en bysantinske keiser.

[12] Necrologium Monasterii Campi Liliorum, registerer dødsfallet til Theodora på "XI Kal Jul" (Passau Necrologies (II), s. 368.).

[13] Continuatio Claustroneoburgensis II registrerer Leopolds fødsel, som sønn av Heinrich. "Heinrico duci Austriae filius nascitur, Liupoldus nomine." (Codex B, 1157, MGH SS IX, s. 615.). Österreichische Nationalbibliothek (ÖNB) Cod. 423 (manuskriptet var tidligere kjent som Hist. Eccl. 73) nevner begge foreldrene: "Hainricus [sic] dux ex coniuge Theodora Graeca genuit Liutpoldam et Hainricum et filiam Agnetem." (MGH, SS IX, s. 609.).

[14] Annales Mellicenses registrerer Leopolds død i 1194 "II Kal Ian (...) Liupoldus dux Austriæ et Stiriæ apud Graeze" (1195, MGH SS IX, s. 506.)

[15] Alberic de Trois-Fontaines' krønike registrerer ekteskapet mellom de to "dux Austrie Leopoldus" og "sorore regis Bele Hungarie" (Chronica Albrici Monachi Trium Fontium 1195, MGH SS XXIII, s. 872.)

[16] Ekeskapet er registrert av Annales Mellicenses, mellom "Helenam sororem regis Avarorum" og "Liupoldus…de Austria" (MGH SS IX, s. 504)

[17] I følge Niketas Choniates har Sebastokrator Andronikos Komnenos tre døtre deriblant Theodora "Andronicus filias tres suscepit, Mariam, Theodoram et Eudociam" (Liber III Rerum a Manuele Comneno Gestarum, 2). Kyra Theodora som er gift med "ἀδελφῷ τοῦ ῥηγὸς Ἀλαμανίας" (den Alemanniske (tyske) kongens bror, Heinrich var halvbroren av Kong Conrad III) nevnes som datter av Sebastokratorissa Eirene nevnes i tittelen til Manganeios Prodromos dikt nr. 55. (Miller ed., Recueil des historiens des croisades: Historiens grecs, vol. 2, Paris 1881, s. 772).

[18] Annales Mellicenses registrerer dødsfallet i 1185 til "Theodora que et Gerdrudis ducissa" (Annales Mellicenses 1185, MGH SS IX, s. 505). Dødsfallet dateres til "IV Non Ian" dvs. 2. Januar (Continuatio Zwetlensis Altera 1184, MGH SS IX, s. 542; Necrologium Seccoviense, Salzburg Necrologies (Regio Styriaca), p. 403.).

[19] Annales Mellicenses registrerer ekteskapet mellom "dux Heinricus, filius Liupaldi marchionis" (Hertug Henrik, sønn av Markgreve Leopold) og "filiam…fratris regis Grecorum Theodora" (Theodora, datter av den greske kongens, dvs Keiser Manuels, bror). Ekteskapet registreres også hos John Kinnamos "Henricus, qui, ut saepius a me narratum est, Theodoram imperatoris ex fratre neptim uxorem duxerat." (Henrik, som, slik det ofte har blitt fortalt meg, giftet seg med Theodora Keiserens niese), (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber V, 12, s. 236). Ekteskapet ble også hyllet med et dikt av Manganeios Prodromos (dikt 22, her gjengis linje 1-5).

Αλαμανια, χόρευε καὶ σκίρτα καὶ λαμπύνου·
τοῦ γὰρ σεβαστοκρὰτορος τῇ παγκαλλίστῃ κὸρῃ
ὁ δοὺξ ὁ μεγαλόδοξος πανευτυχῶς ἑνοῦται,
καὶ γὶνεται λαμπρότερος ἁπὸ τῆς λαμπροτέρας,
καὶ μεγαλοδοξότεπος ἐκ τῆς ἐνδοξοτέρας.

Dance, Alamania, and leap and shine brilliantly! For the Sevastokrator’s most beautiful daughter is being united to the glorious duke, to his great good fortune, and he is becoming more brilliant from her greater brilliance and much more glorious from her greater glory. (Tekst og oversettelse fra Elizabeth Jeffreys' og Michael Jeffreys' artikkel 'The wild beast from the west' s. 114).

[20] Dødsfallet er registrert i Continuatio Claustroneoburgensis II Codex B, (1177, MGH SS IX, s. 617.)

[21] I følge den Pantokratiske typikon var "σεβαστοκράτορος κυροῦ Ἀνδρονίκου" (Sebastokrator Kyr Andronikos) sønn av Keiser Ioannes II (Le typikon du Christ Sauveur Pantocrator, trykt 1974, s. 44-45, linje 255-59).

[22] I følge William of Tyre, dør Andronikos og broren Alexios av sykdom i 1142 "in hac dum moram faceret dominus imperator, duo de filiis ejus, Alexius videlicet primogenitus, et natu secundus Andronicus, languore correpti gravissimo, extremum morientes clauserunt diem." (Historia rerum in partibus transmarinis gestarum, Liber XV Caput XIX). I følge Michael Italikos, derimot, døde Andronikos på skipet på vei hjem til Konstantinopel med brorens lik. (Italikos 130.1-134.10). Manganeios Prodromos i dikt 91 og Theodoros Prodromos i dikt XLV (Historische Gedichte, trykt 1974, s.414-26) om hvordan Eirene og den øvrige familine sørger når båten omsider ankommer Konstantinopel med Andronikos' lik.

[23] I Manasses Chronicle nevnes Eirene som gift med Andronikos (Constantini Manassis Breviarium chronicum, Dedication s. 4). Se diktene til Manganeios og Theodoros Prodromos i note 22, der Eirene omtales som sørgende enke.

[24] Ioannes, keiserens sønn blir født 19. September 1085 i følge Die Byzantinischen Kleinchroniken "μηνὶ σεπτεμβρίῳ ιγ´, ἰνδικτιῶνος  ια´ ἐγεννήθη ὁ πορφυρογέννητος καὶ βασιλεὺς κῦρ Ἰωάννης, ἡμέρᾳ β´, ὥρᾳ τῆς νυκτὸς ι´." (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 5, s. 55)

[25] I følge Die Byzantinischen Kleinchroniken regjerte Ioannes i 24 år, 7 måneder og 23 dager. (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, Chronik 14, s. 145)

[26] Ioannes døde ifølge Die Byzantinischen Kleinchroniken i 1143, i en jaktulykke mens på vei til Armenia, Antioch og Jerusalem (Chronica Byzantina Breviora, trykt 1975-79, Bind I, 57.2)

[27] Ekteskapet nevnes i Theodoros Prodromos' dikt (Historische Gedichte I.50-62) og i Kinnamos  "ἐτύγχανε γὺϱ δὴ βασιλεύς Ἰωάννης Εἰϱήνεν τὴν Βλαδισλάβον παῖδα γυναῖκα γαμετήν ἤδν πεποιημένος" (Ioannes Kinnamos, Corpus scriptorum historiae Byzantinaes, 1836, Liber I, 4, s. 9-10).

[29] En av de viktigste kildene til Alexios' regjeringstid, er historieverket Alexiaden som ble skrevet av datteren Anna Komnena.

[30] Ekteskapet nevnes blant annet av Nikephoros Bryennios (Nicéphore Bryennios: Histoire. Introduction, texte, traduction et notes, Trykt 1975, 223.10-13, 235.29-30)

Håkon V til Olav den Hellige

Lista fra Håkon V til Olav den Hellige er stort sett basert på kilder som igjen er hentet fra den utmerkede nettsiden Foundation for Meideval Genealogy. Den har også blitt diskutert på arkivverkets brukerforum. Generelt sett anbefales det å uvise litt forsiktighet når det gjelder kilder som er produsert flere århundrer etter at hendelser fant sted. Snorre Sturlason er for eksempel en dårlig kilde til slektshistorie, men har likevel litt troverdighet i tilfeller der opplysningene bekreftes av tidligere kilder, som for eksempel når det gjelder Ulvhild Olavsdatter

1. Håkon V Magnusson, Norges konge 1299-1319 [1A]
2. Ingeborg Eriksdatter d.1287[1B] gift 1261 [2] med Magnus VI Håkonsson, Konge av Norge 1257-1280
3. Jutta av Sachsen[3] gift 1239 med [4] [5] [6] [7] Erik IV Valdemarsson Plogpenning, Konge av Danmark 1241-50
4. Albrecht I, Hertug av Sachsen 1212-1260 [8] gift 1222 med Agnes von Österreich [9] [10]
5. Bernhard III, Hertug av Sachsen 1180-1212 [11] [12] gm Judith av Polen [13]
7. Albrecht "der Bär", Markgreve av Brandenburg[14] gm Sofie von Winzenburg [15]
8. Eilika av Sachsen, [16] [17] gm Otto "der Reiche" Greve av Ballenstedt [18]
9. Magnus Billung, Hertug av Sachsen[19] [20] gm Sofia av Ungarn [21]
10. Ulvhild Olavsdatter, [22] gm Ordulf Hertug av Sachsen [23] [24]
11. Olav "den Hellige" Haraldsson

Fotnoter
[1A] Håkon er sønn av Kong Magnus i følge Annales Islandici (trykt 1847), "Natus Havinus Magni regis filius Tunsbergis.", s. 141. Håkon og broren nevnes som sønner av Kong Magnus og Dronning Ingeborg i Biskop Arnes saga (Biskupa sögur I, trykt 1858) "herra Eirek konúng hinn kórónaða, ok herra Hákon hertoga, sonu ágæts Magnúss konúngs ok frú Íngibjargar drottningar", side 731. "(...)kong Eirik den kronede og herr hertug Håkon sønn av av den gjeve kong Magnus og hans dronning fru Ingeborg" (oversettelse 2007), s. 102.
[1B] Kilden til dødsåret er Annales Islandici, (trykt 1847) s. 163.
[2] Kilden til ekteskapet er Annales Islandici (trykt 1847), "Rex Magnus coronatus Ingeborgam filiam sancti Erici Valdemari filii Danorum regis duxit.", s. 131.
[3] Jutta er datter av Hertug Albrecht og hans første kone Agnes av Østerrike i følge Cronica Principum Saxonie (trykt i MGH SS XXV, s. 476.)
[4] Kilde til ekteskapet: Chronica Jutensis (trykt 1772), Scriptores rerum danicarum Medii Aevi, MCCXXXIX, "Ericus Rex Daciæ duxit uxorem Juttam, filiam Ducis Saxionæ." s. 391.
[5] Kilde til ekteskapet: Annales Stadenses (Trykt 1854), "Abel (...) cuius frater Ericus, rex Daciae, iunior duxit filiam duxis Alberti de Anehalt die Dyonisii." s. 365.
[6] Kilde til ekteskapet: Pavelig dispensasjon datert 31 Juli 1239, trykt i Regesta Diplomatica Danica, 791, s. 105.
[7] Kilde til ekteskapet: Annales Islandici (trykt 1847), "Ericus Danorum rex Valdemari filius Juttam filiam Henrici ducis Anhaltini adeptus est,", 1239 s. 113.
[8] "Heinricum comitem Ascharie et Albertum ducem" er i følge Chronicon Montis Serreni 1210 (MGH SS XXIII) sønner av "Bernhardi ducis"., s. 177.
[9] Annales Mellicenses (MGH SS IX) angir ekteskapet mellom "filiam Liupoldi ducia Austrie et Stirie, Agnetem" og  "Albertus dux Saxonie" i 1222  s. 507.
[10] Continuatio Claustroneoburgensis II, Codex B 1222, (MGH SS IX), s. 623, angir at bryllupet ble feiret i Wien.
[11] Bernhard er sønn av Hertug Albrecht ifølge en genealogi fra 1200-tallet. (Cod Giessensis Nr. 176, fol. 234, også kalt Genealogiæ Comitum et Marchionum sæc XII et XIII, in MGH SS XXIV, s. 78.)
[12] Cronica Principum Saxonie, (MGH SS XXV) ramser opp barna til Albrecht “der Bär” i følgende rekkefølge: "Ottonem, Bernardum ducem Saxonie, Sifridum episcopum Brandenburgensem, postea archiepiscopum Bremensem et Hadewigem [uxor] Otto marchio Misenensis", s. 477.
[13] Kilde for ekteskapet, hvor den Saksiske hertug kalles svigersønn av Mieszko III av Polen, er Chronicon Polono-Silesiacum (MGH SS XIX) s. 562.
[14] Annalista Saxo kaller Markgreven Albrecht sønn av Otto av Ballenstedt og Elikia av Sachsen “Elicia nupsit Ottoni comiti de Ballenstide, genuitque ex ea Adelbertum marchionem et filiam Adhelheidem(…)” s. 744.
[15] Kilde for ekteskapet: Codex Brandenburgensis, Erster Haupttheil - Band 24, Mittelmärkische Urkunden, II, s. 323.
[16] Samme kilde som [14]. Annalista Saxo kaller Eilika datter av Magnus Hertug av Sachsen og Sofia av Ungarn, s. 744.
[17] I Lüneburgs dødebok kalles også Eilika datter av Magnus: "Eilika Magni ducis filia" (Althoff, G., ed., 1983) Die Totenbücher von Merseburg, Magdeburg und Lüneburg (Hannover / Lüneburg.)
[18] Kilde til ekteskapet: Se note [14]
[19] Morkinskinna kaller Magnus sønn av den Norske Kongen Magnus’ søster Ulfhild og Hertug “Otto” fra Sachsen, s. 123.
[20] Annalista Saxo angir Magnus’ foreldre til å være Ordulf Hertug av Sachsen og Wifhildem, 1059 s. 692.57.
[21] Kilde til ekteskapet: Se note [16]
[22] Snorre kaller Ulvhild datter av Olav Haraldsson.
[23] Adam av Bremen nevner forlovelsen mellom søsteren til Kong Magnus av Norge og Hertug Ordulf. (Adami, Gesta Hammenburgensis Ecclesiæ Pontificum II.75, MGH SS VII), s. 333.
[24] Annalista Saxo kaller Ulvhild datter av martyren “Olaph Nortmannorum regis” dvs. Kong Olav.

Ingerd Ottesdatter til Håkon V Magnusson

Som en motvekt til den utfattelige mengden fjas som finnes om norske slekter på internett, muliggjort av en digital slektsindustri (geni, myheritage osv.) som åpenbart prioriterer profitt framfor godt historisk håndverk og nøyaktighet, vil jeg legge ut et par kildebelagte slektslinjer på denne siden.  Hvis jeg gidder blir kanskje linjene kanskje etterhvert pynta litt med selgtegninger, våpenskjold, portretter o.l.

Ingerd Ottesdatter, kjents som "Fru Inger til Østråt", blir av mange slektsforskere regnet som en  norsk genealogisk nøkkelperson dersom man vil spore sine forfedre riktig langt tilbake. Og de har rett. Finner man Fru Inger blant sine forfedre åpner Europa seg, og via middelalderens europeiske fyrstehus skal man kunne komme tilbake til forfedre som levde på 700-tallet (etter kristus vel å merke). I dette innlegget har jeg lagt ut slektslinjen fra Ingerd Ottesdatter, til Håkon V, som var Norges konge til 1319, og i framtidige innlegg vil jeg legge ut flere kildebelagte lister med Ingerds forfedre (denne listen ble diskutert på arkivverkets debattforum i 2011).

1. Ingerd Ottesdatter (Rømer) Lensmann over Romsdal og Reinskloster,[1] d. før 23.11.1555 i Rovefjorden på Sunnmøre,[2] gravlagt i Ørland Kirke.[3] Hun giftet seg med Nils Henriksen Gyldenløve 22.09.1494,[4]
2. Otte Matsson (Rømer) f. ca. 1430, d. før 25.04.1512,[5] yrke Væpner, Ridder, Riksråd, Befalingsmann på Bergenhuus, Høvedsmann på Bergen Kongsgård.[6] Han giftet seg med Ingeborg Lydersdotter.[7]
3. Gro Alvsdatter (Bolt)[8] gift med Mats Jakobsson (Rømer)
4. Katarina Jonsdatter (Sudrheim)[9] gift med Alv Haraldsson Bolt.
5. Agnes Sigurdsdatter (Sudrheim)[10] d. før 1409 gift med Jon Marteinsson (Stjerne).[11]
6. Sigurd Haftorssøn (Sudrheim), f. ca. 1315, d. ca. 1390, yrke Godseier, lagmann, sysselmann, høvedsmann og riksråd. Han giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter (Giske) etter 29.09.1342.[12]
7. Agnes Håkonsdatter gift før 1312 med Havtore Jonsson (Sudeheim)[13]
8. Håkon V Magnusson, f. 1270 i Tønsberg,[14] d. 08.05.1319 i Tønsberg,[15] Hertug i Viken 1273 - 1299,[16] Konge av Norge 1299 - 1319.[17]

Fotnoter
[1] Norske Rigs-Registranter, Bind I s. 60.
[2] Norske Rigs-Registranter, Bind I s. 191.
[3] Norsk biografisk leksikon , http://www.snl.no/.n...otter/utdypning
[4] Norsk biografisk leksikon , http://www.snl.no/.n...ksson/utdypning
[5] DN X, nr. 305.
[6] DN V, nr. 962.
[7] Sollied, Henning, Kildekritiske undersøkelser (NST 6 (1938)), s. 263.
[8] DN II.885 Datter av Alv Haraldsson (Bolt)
[9] DN XVI nr. 42 , Datter av Jon Marteinsson (Stjerne). I følge DN I nr. 621 foreldrene til Katarina Hr. Jon Marteinsson og Fru Agnes. Se også RN VIII.863.
[10] DN I nr 448 Datter av Sigurd Haftorrsøn
[11] DN XVI nr. 42 Slektsforbindelser: Sigurd [Haftorsson] = "Far" dvs, svigerfar, , Håkon [Sigurdsson] = "Bror" ergo Agnes Sigurdsdatter = Kone
[12] DN VI nr. 166, Paa Ansögning af Erkebiskop (Paal) af Nidaros og Biskop (Halvard) af Hammer tillader Pave Clemens VI Biskop (Salomon) af Oslo at dispensere Sigurd Hafthorssön og Ingeborg Erlingsdatter, saa at de, skjönt beslægtede i fjerde Led, kunne indgaa Ægteskab.
[13] RN III nr. 756. Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson.
[14] Annales Islandici (trykt 1847), "Natus Havinus Magni regis filius Tunsbergis.", s. 141.
[15] Annales Islandici (trykt 1847), 1319 Obiit Haqvinus Magnis filus coronatus VIII idus Maii, bonus rex ille habebatur similis patri moribus plurimis. s. 213.
[16] DN.I, nr. 80.
[17] Annales Islandici (trykt 1847), 1299 Obiit dominus Ericus rex Norvegiæ Magni filius 3 idus Julii. Haqvinus dux, frater ejus Norvegiæ regnum suscepit qui coronatus est unacum Euphemia regina in festo omnium sanctorum. s. 175.