Mitt Studérkammer

I høst begynte jeg på master i historie ved UiO og jobber for øyeblikket med å finne pensum mens jeg skriver prosjektbeskrivelse tema er allerede valgt, men jeg jobber med å spisse problemstillingen noe fordi den akkurat nå er veldig bred. Veilederen min sier i midlertid at dette nok kommer til å skje av seg selv underveis. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, spesielt med den norrøne sagaverden, som faktisk er mer ukjent for meg enn middelalderens England. Ved å skrive om Snorre Surlasson og Geoffrey of Monmouth kan jeg kombinere kunnskapen jeg tilegnet meg om middelalderens skriftkultur med litteratur og artige fortellinger. I min amatør-slektsforskervirksomhet støter jeg stadig på andre "forskere" som i god tro bruker Snorre og Geoffrey som troverdig kilde til slektshistorie. Jeg mener imidlertid at begge opererer i gråsonen av hva som kan kalles historie og de beveger seg i sine fortellinger om de tidligste tider langt utover sannhetens grenser til myter og fri fantasi. Men nettopp fordi de i sine skrifter beveger seg fra fri fantasi til noe som ihvertfall kan ligne på troverdig historieskrivning kan de være nøkkelpersoner for å definere den historiefagets rammer i middelalderen (i den grad man kan si at historie var et eget fag så tidlig). Her er det duket for mange spennende spørsmål og problemstillinger.

TEMA: Snorre Sturlasson: Heimskringla (1220-tallet) og den Norrøne verden vs. Geoffrey of Monmouth: Historia Regum Britanniae (ca. 1136) og den Anglo-Normanniske verden

1. Hva skriver de om og hvordan forholder de seg til:

• Hedensk religion

• Klassisk tradisjon

• Ætt

• Krigeridealer

• The noble heathen

• Muntlig kultur

• Identitet

• Fortid/historie - Myte/Sannhet?

2. Hva kan vi lede ut av deres syn på disse tingene? Hvordan prøver de å rettferdiggjøre en hedensk fortid/integrere fortellingene med datisdens idealer? Snorres/Geoffreys skrifter/litteratur/historie som kilde til historiografi i middelalderen / mentalitetshistorie. Overgangen mellom et hedensk samfunn og kristent samfunn. Hvordan forene en tåkelagt, mytisk og forskjellig(hedensk) fortid med nåtiden. Likhet/ulikhet i den norrøne og anglo-normanniske verden?

• Identitet. Engelsk, Normannisk, Britisk? / Islandsk, Norsk, Fellesnorrøn?

• Legitimitet for samtidens makthavere og historieskriverens plass i skritfkulturen og statskulturen.

• Hva slags historiesyn hadde de? Anakronistisk, syklisk, utvikling/framskritt?

• Geoffrey ikke anakronistisk ved første øyekast. Fri for kristne antakelser/forutsetninger. Aksept for hedendommen: For en «sannere» historie?

• Kildebruk og kildekritikk

• Middelalderens verdisyn og idealer.

• Hvordan passer deres syn på mytografisk teori?